 |
| Hovedrommet i Niagara. Ikke helt ulikt det som nå bygges ved HVL i Bergen. Foto: News Øresund - Johan Wessman |
Saken er også aktuell etter at nettopp spørsmål omkring manglende medvirkning nylig var oppe i HVLs styre. Høgskolen er en av flere som er i ferd med å bygge et nybygg med flere fellestrekk med Niagara-bygget i Malmø.
Niagara skulle vise for omverdenen det mange ikke trodde var mulig: At åpne kontorlandskap kan fungere for ansatte og studenter i kunnskapssektoren. Under slagordet «mötesplats, kommunikation, öppenhet, flexibelt och innovation» ble Niagara-bygget åpnet ved Malmö universitet. Bygget kostet 750 millioner svenske kroner å bygge, og er høyskolens nest største. Det rommer to fakulteter, 500 tilsatte og 4500 studenter.
- Les også: Kontorlandskap hemmer kreativitet
– Denne ombyggingen kommer til å koste litt, men det viktigste er at arbeidsmiljøet blir bra, sier rektor ved Malmö universitet, Kerstin Tham til Khrono.
Tham, som er ny i rektorstolen, sier at situasjonen var uholdbar:
— Det handler om universitetsansatte som leser og skriver mye og da var ikke dette optimalt. Mange begynte å jobbe hjemmenfra. Etter en arbeidsmiljøundersøkelse bestemte vi at det skulle gjøres endringer.
Kerstin Tham konstaterer at dårlig økonomi var en av årsakene til at man i sin tid valgte den aktivitetsbaserte løsningen.
— Man lærer av å gjøre feil. Aktivitetsbasert kontor kan fungere for visse personalgrupper i visse miljøer. Men deltakelse hos de ansatte er det viktigste, og man kan ikke tvinge fram en løsning på denne måten. Denne ombyggingen kommer til å koste litt, men det viktigste er at arbeidsmiljøet blir bra, sier hun til du&jobbet.
En kan i og for seg se det som oppmuntrende at lettvegger koster ikke all verden... 20 millioner er prislappen for ombyggingen i Malmø. Så er det bare å håpe at dette faktisk løser det problemet de har bygget.
Et lite tilbakeblikk til : “How buildings learn”, en bok skrevet av Stewart Brand og med en tilhørende fjernsynsserie. Brands gjennomgående poeng er bygg som blir en suksess for brukerne er de byggene som evner å ta opp i seg endring. Dvs det er de byggene som brukerne kan tilpasse sin faktiske bruk. Dette er en annen inngang til den logikken som aktivitetsbaserte arbeidsplasser synes å basere seg på. Der det aktivitetsbaserte fordrer at brukeren flytter seg i forhold til oppgavetyper, er motsatsen å gjøre endringer i de omgivelsene du faktisk befinner deg.
Tham, som er ny i rektorstolen, sier at situasjonen var uholdbar:
— Det handler om universitetsansatte som leser og skriver mye og da var ikke dette optimalt. Mange begynte å jobbe hjemmenfra. Etter en arbeidsmiljøundersøkelse bestemte vi at det skulle gjøres endringer.
Kerstin Tham konstaterer at dårlig økonomi var en av årsakene til at man i sin tid valgte den aktivitetsbaserte løsningen.
— Man lærer av å gjøre feil. Aktivitetsbasert kontor kan fungere for visse personalgrupper i visse miljøer. Men deltakelse hos de ansatte er det viktigste, og man kan ikke tvinge fram en løsning på denne måten. Denne ombyggingen kommer til å koste litt, men det viktigste er at arbeidsmiljøet blir bra, sier hun til du&jobbet.
En kan i og for seg se det som oppmuntrende at lettvegger koster ikke all verden... 20 millioner er prislappen for ombyggingen i Malmø. Så er det bare å håpe at dette faktisk løser det problemet de har bygget.
- Les også: Ekstrem oppussing på jobben
Et lite tilbakeblikk til : “How buildings learn”, en bok skrevet av Stewart Brand og med en tilhørende fjernsynsserie. Brands gjennomgående poeng er bygg som blir en suksess for brukerne er de byggene som evner å ta opp i seg endring. Dvs det er de byggene som brukerne kan tilpasse sin faktiske bruk. Dette er en annen inngang til den logikken som aktivitetsbaserte arbeidsplasser synes å basere seg på. Der det aktivitetsbaserte fordrer at brukeren flytter seg i forhold til oppgavetyper, er motsatsen å gjøre endringer i de omgivelsene du faktisk befinner deg.
Kilde: Khrono
Innlegg
Legg inn en kommentar