Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse

Det foreligger lite forskning og bakgrunnsinformasjon som støtter opp om det grønne fortrinnet til den eksisterende bygningsmassen. Særlig gjelder det verneverdige og fredete bygninger, som i mange sammenhenger har fått en ufortjent merkelapp som miljøverstinger.

Riksantikvaren utlyste Forsknings og Utviklingsmidler i februar 2017, med et tydelig fokus på å møte klima- og miljøutfordringer. SINTEF Byggforsk og NIKU søkte i fellesskap om støtte til et prosjekt kalt MIL-ORG – Miljøvennlig Oppgradering og Rehabilitering av Gamle og verneverdige bygninger. MIL-ORG-prosjektet har tatt utgangspunkt i hvordan verneverdig bebyggelse kan bli miljø- og bærekraftvurdert som grunnlag for gjenbruk.

Rapporten Miljøvurdering ved oppgradering av verneverdig bebyggelse dokumenterer funn og konklusjoner fra MIL-ORG-prosjektet.

Som allerede eksisterende strukturer representerer kulturminner og verneverdige bygninger en stor og bærekraftig ressurs. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som skal til for å utnytte disse ressursene på en god måte. Forskere hos SINTEF Byggforsk og NIKU ønsket å vurdere hvordan man kan øke bevissthet og kunnskap om ressursene som ligger i den verneverdige og eksisterende bygningsmassen.

Innen nybyggeri er det tatt i bruk mange forskjellige metoder for å oppnå så bærekraftige bygninger og byggeprosesser som mulig. Spørsmålet forskerne stilte seg, var om EPD (Miljødeklarasjon av bygningsmaterialer, bygningskomponenter og bygningsdeler) kan egne seg til bærekraftig oppgradering av verneverdige og fredete bygninger.

– På bakgrunn av vår gjennomgang av EPD-metodikken innen byggenæringen, mener vi det er helt klart at EPD-tankegang vil kunne fungere godt som grunnlag for beslutning og vurdering av produkter ved restaurering og oppgradering av gamle, verneverdige bygninger, sier seniorforsker Cecilie Flyen i SINTEF.

Det finnes i dag svært få miljødeklarasjoner for materialer som egner seg til bruk i eldre, verneverdige bygninger. Det mangler blant annet EPD-er for malinger, mørtler og alternative isolasjonsmaterialer, og produkter som er sammensatt av flere materialer, som for eksempel vinduer.

EUs standardiseringsarbeid innen energieffektivisering av verneverdige bygninger kan komme til å få stor påvirkning på fremtidig lovgivning. I denne sammenheng kan også EPD-er få stor betydning som hjelpemiddel.