Oslo sikter mot å bli verdens første karbonnegative storby

Innen 2030 skal det være slutt på all privat kjøring med biler med brennstoffmotorer i Oslo. Byrådets klimastrategi fram mot 2030 er å gjøre hovedstaden «karbonnegativ» i løpet av elleve år.

I Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategien heter det blant annet:

Gjennom Parisavtalen har nær sagt alle verdens land satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad.

Oslo tar Parisavtalen og klimautfordringen på alvor. Klimamålene er en historisk utfordring og en mulighet til å oppgradere byen og rigge den for grønn vekst. Faggrunnlaget gir ikke en ferdig oppskrift, men foreslår en rekke satsingsområder som gir retning for videre arbeid. Hvert område tar tak i en stor utfordring og peker på hva Oslo allerede gjør og hva byen bør gjøre videre, og hvordan Oslo kan bidra globalt.

Alle bedrifter må forberede seg på å bli utslippsfrie i løpet av det kommende tiåret, noe som vil kreve store omstillinger for bedrifter innen transport, bygg- og anlegg.

– Kommunen skal bistå i denne omleggingen, og samtidig bruke egen innkjøpsmakt til å skape markeder for klimavennlige løsninger. Slik stimuleres det grønne skiftet og det skapes nye mulighet hvor norsk næringsliv får et internasjonalt forsprang, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Målet er å redusere klimagassutslippene i 2030 med 95 prosent relativt til 2009-nivå. For å få CO2-regnestykket til å bli negativt, vil byrådet sørge for at byens natur forvaltes på en måte som gjør at opptaket av klimagass i skog og vegetasjon blir høyere. Det er også avgjørende å fp på plass et anlegg for fullskala karbonfangst.

At alle personbiler som kjører på hovedstadens veier skal være utslippsfrie innen 2030, og at kollektivtrafikken skal være utslippsfri innen 2028. Samtidig skal biltrafikken reduseres med en tredjedel i 2030 sammenlignet med 2015.

For å begrense global oppvarming til 1,5 grader må verdens utslipp av klimagasser halveres innen 2030. Samfunnsomstilling er nødvendig, og teknologiske løsninger alene vil ikke være tilstrekkelig. I 2050 må menneskeskapte klimagassutslipp være netto null, det vil si at det fjernes like mye klimagasser fra atmosfæren som det slippes ut. Vi kan fjerne klimagasser fra atmosfæren gjennom å plante skog på nye arealer, eller gjennom å fange CO2 og lagre den under bakken. Jo lenger vi venter med utslippskutt, desto større mengder CO2 må fjernes fra atmosfæren. Rapportene fra FNs klimapanel viser verdien av at verden lykkes med å stanse menneskeskapte klimaendringer – og konsekvensene dersom vi ikke lykkes.

Satsingsområdene kan samles i noen hovedtemaer:

• Utslippsfri personmobilitet, der et effektivt kollektivtilbud og prioritet til de som går eller sykler gjør det mer attraktivt å bruke byrommene og bevege seg rundt uten bil 
• Klimavennlig vare- og nyttetransport 
• Høy ressursutnyttelse, med mer ombruk og gjenvinning, mindre avfall og svinn og karbonfangst av utslipp 
• Klimavennlig arealbruk, som legger til rette for gående og syklende, tar vare på naturens evne til å fange og lagre karbon, og verner mot konsekvenser av ekstremvær som styrtregn og tørke 
• Effektiv og fleksibel energibruk, som fremmer overgangen til utslippsfri mobilitet og oppvarming 
• Bærekraftige innkjøp, med redusert klimaavtrykk fra bygg, infrastruktur og andre varer og tjenester med store indirekte utslipp av klimagasser 
• Klimaledelse, der målet om en utslippsfri og klimarobust by ligger til grunn for alle viktige beslutninger i kommunen. Kommunikasjon og samarbeid med befolkning og næringsliv samt samarbeid med staten, andre byer og regionen er viktige elementer for å nå målet.