Slik kan en se for seg at Hywind vil fortone, selv om dimensjoner og avstander ikke er realistiske (Illustrasjon: Equinor). |
Havvindparken som Equinor og de andre lisensoperatørene på feltene Gullfaks og Snorre ønsker å etablere vil bestå av i alt 11 flytende vindturbiner hver på 8 MW. Turbinene skal årlig produsere 384 GWh med fornybar kraft, som skal erstatte omtrent en tredel av gassen plattformene bruker i dag. Prosjektet vil dermed redusere CO2-utslippene med ca. 200 000 tonn hvert år plattformene er i drift. Enova understreker imidlertid at disse utslippskuttene ikke er den primære årsaken til at de støtter dette prosjektet.
- Les også: Foreslår tre områder for havvind
– For oss handler dette tilsagnet om å bringe flytende havvind et steg nærmere kommersialisering, og alle de positive ringvirkningene det kan ha både for den globale klimautfordringen og norsk næringsliv i lang tid framover. Det er nettopp slike initiativ Enova må støtte for å fylle rollen vår som en drivkraft for omstillingen, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Selve turbinene er nærmest å regne som hyllevare fra en av de store utenlandske turbinprodusentene, men vil bli utstyrt med en styringsenhet som Equinor har utviklet. Understellet er derimot et spesialdesignet betongunderstell – store sylindre forankret med kjettinger til havbunnen.
Betongunderstellene, som vil kunne gi en renessanse for norsk betongbygging av marine konstruksjoner, løsninger som hadde sin forrige storhetstid med Condeep-plattformene på 80- og 90-tallet.
- Les også: Hvordan skape grønne jobber i Norge
– Får vi ned kostnadene for flytende havvind kan teknologien tas i bruk av mange land, og dermed redusere de globale klimagassutslippene. Staten er en viktig støttespiller når næringslivet skal utvikle ny klimateknologi. Derfor har regjeringen siden 2013 økt bevilgningene til Enova betydelig. Det har gitt dem økonomiske muskler til å kunne støtte prosjekter av denne størrelsen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
- Les også: Syv spørsmål og svar om vindmøller
Selv om Enova nå gir et tilsagn på 2 329 800 000 kroner til prosjektet, gjenstår det fortsatt noen portpasseringer før prosjektet blir realisert. Equinor og partnerne må ta en endelig investeringsbeslutning og EFTAs overvåkningsorgan ESA må godkjenne tilsagnet. Siden prosjektet er knyttet til oljeproduksjon, er prosjektet også avhengig av at en såkalt PUD (plan for utvikling og drift) blir godkjent av Olje- og energidepartementet. Går alt etter planen skal vindparken være i drift i løpet av 2022.
– Støtten partnerskapet får på Hywind Tampen-prosjekter demonstrerer norske myndigheters vilje til å utvikle flytende havvind og fornybar energiforsyning. Med denne støtten har vi tatt et viktig steg videre for å kunne realisere prosjektet. Nå blir det opp til partnerskapet å modne prosjektet videre til en endelig investeringsbeslutning i løpet av høsten, sier Pål Eitrheim, konserndirektør i for nye energiløsninger i Equinor.
- Enova-rapporten Etablering av vindkraft i Norge
Legg inn en kommentar