I april 2016 i Nairobi bestemte FNs klimapanel at de skulle utarbeide en spesialrapport om landarealenes betydning for klima. Rapporten omhandler tema som utslipp, opptak, karbonlagre og klimatiltak i naturlige og forvaltede økosystemer, økosystemtjenester, matsikkerhet, forørkning og landforringelse, inkludert påvirkning på økosystemer. I tillegg omtaler rapporten ulike handlingsalternativer (med tilhørende risiko og synergier) som økt bruk av bioenergi og BioCCS, økt bruk av naturbaserte løsninger for opptak av klimagasser (f.eks. karbonlagring i skog og jord), konkurranse om landarealer til ulike formål og bærekraftig utvikling.
Hovedfunn
Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsområder de siste tiårene er uten sidestykke i vår historie. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold
Oppvarming av landoverflaten har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen. Klimaendringene forsterker eksisterende belastninger som forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker matsikkerheten og medfører risiko for menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.
Alle scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever bruk av løsninger som på forskjellige måter utnytter landareal. Landarealer kan være et viktig bidrag til utslippsreduksjon, men samtidig kan tiltak som bruk av areal til bioenergivekster og påskoging legge press på landarealene hvis det anvendes i for stort omfang. Dette kan føre til
ytterligere forringelse av landområder, forørkning, og negative konsekvenser for matsikkerhet og bærekraftig utvikling.
Det er mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader med begrenset bruk av landarealer til bioenergi og CO²-opptak. Dette fordrer raske og inngående endringer i bruk av energi- og landsystemer, byplanlegging og infrastruktur, og store atferds- og livsstilsendringer.
Francesco Cherubini er en av hovedforfatterne av spesialrapporten om klimaendringer og landområder og den eneste forfatteren fra et norsk forskningsmiljø. Han har jobbet med kapittel seks i rapporten om koblingene mellom forørkning, landforringelse, matsikkerhet og utslipp og opptak av drivhusgasser. Dette kapittelet tar også for seg synergier, avveininger og helhetlige handlingsalternativer.
Professor Cherubini er direktør ved program for Industriell Økologi ved NTNU. Hans forskning fokuserer blant annet på konsekvensene bruken av biodrivstoff har på klimaendringer, utslipp og arealbruk ved å se på biomasse- og bioenergi systemer i sin helhet.
Både forskere og representanter fra myndighetene har vært involvert i utarbeidelsen av rapporten. Først lager forskere og myndigheter en veiledende disposisjon, deretter arbeider forskerne selvstendig med å skrive rapporten. I sluttføringen av rapporten bidrar myndighetene med synspunkter for å hjelpe med å forme sammendraget for beslutningstakere og sikre at innholdet er relevant for beslutningstakere. Dette gjøres ved å gjennomgå sammendragets tekst og figurer linje for linje i et godkjenningsmøte hvor forskerne forsikrer at funnene i sammendraget er konsistent med den underliggende rapporten.
Innlegg
Legg inn en kommentar