Nå ser nok verden litt annerledes ut fra de stedene Rajan ser den fra, men han tar til orde for at stadig flere samfunn er kommet i ubalanse. Et sentralt poeng, som også gjelder i Norge, er hvordan den teknologiske utviklingen bidrar til at både økonomisk og politisk makt konsentreres på for få hender. En løsning på de problemene som opstår er å styrke sivilsamfunnet på bekostning av både staten og markedet. Dette krever massiv desentralisering av politisk og økonomisk makt gjennom å styrke lokalsamfunnene.
Utgangspunktet for Rajans analyse er nettopp betydningen av velfungerende lokalsamfunn. I land som USA og India betyr nabolaget folk vokser opp i (nesten) alt for den enkelte sine livsbetingelser senere i livet. I Norge er nok dette av mindre betydning, men verd å være oppmerksom på siden forskjellene mellom lokalsamfunn øker også her hjemme.
Velfungerende lokalsamfunn sikres best ved at sentrale myndigheter desentralisere makt så langt ned som mulig, så lenge det ikke går på bekostning av de viktigste nasjonale (og overnasjonale) mål, ifølge Rajan.
Budskapet er at eierskap og nærhet til muligheter og problemer gir bedre beslutninger, mens omfattende nasjonale og overnasjonale reguleringer og standardiseringer kan underminere tillitsbaserte kontrakter mellom mennesker. Hvis sentrale myndigheter alltid ligger og lurer i bakgrunnen som en tilbakefallsløsning på ethvert problem, blir folk mindre avhengige av hverandre, og investerer derfor også mindre i hverandre. Her kan en kanskje innvende at de nordiske landenes omfattende velferdssamfunn dels forteller en annen historie. Rajan mener riktignok at sentrale myndigheter spiller en viktig rolle for å utjevne de økonomiske forskjellene mellom lokalsamfunn. En bør tillate mindre økonomiske forskjeller, men større kulturelle og politiske forskjeller mellom lokalsamfunn. Ifølge Rajan er sosioøkonomisk ulikhet internt i lokalsamfunn er mindre problematisk enn ulikhet mellom lokalsamfunn, fordi sistnevnte skaper mindre sosial mobilitet og mer apati.
Når teknologi muliggjør virtuelle små samfunn på tvers av landegrenser, skulle en tro at de fysiske lokalsamfunnene får mindre betydning. Undersøkelser tyder imidlertid på at lokal identitet blir stadig viktigere, spesielt for folk med høy utdannelse. Samtidig bidrar automatiseringen og robotiseringen til at det menneskelige i større grad knyttes til relasjonell og sosial kompetanse, og til fysisk nærvær.
Kvaløy avslutter med å peke på at det er mye i boken til Rajan som ikke passer så godt i forhold til Norge. Samtidig mener han det er en fortelling her som er verdt å ta med seg også for norske politikere og velgere på vei inn i kommunevalgkampen.
Kilde: NHH Bulletin
Innlegg
Legg inn en kommentar