Noen må trekke i nødbremsen!

Sivilarkitekt/antikvar Siri Hoem skriver om det politiske spillet rundt Y-blokka:

Ifølge Jeløya-erklæringen skal regjeringen vurdere en «trinnvis og nedskalert utbygging» i regjeringskvartalet. Det pågår nå en dragkamp blant politikerne om hva dette innebærer. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre har vært klar: mindre volumer, gjenbruk av flere bygninger og bevaring av Y-blokka. Andre klamrer seg fast til beslutningen om samlokalisering og riving av Y, i et voksende hav av protester. Stadig flere innser hvor vanvittige planene er – for byen og samfunnet. Men ballen ruller. Rivesøknaden for Y-blokka sendes til plan- og bygningsetaten før sommeren. Når budsjettsaken kommer opp i Stortinget i 2019, er det for sent. Noen må trekke i nødbremsen!

Stadig flere politikere er kritiske, også i partiene som sto bak regjeringens premisser for nytt regjeringskvartal. På seminaret ble velbegrunnet kritikk rettet mot planene – regjeringen må snu!

Meningene har nyanseforskjeller, men hovedpoengene er:

• Samlokalisering av regjeringsfunksjonene i ett potensielt terrormål gir ikke et godt svar på de framtidige sikkerhetsutfordringene.
• Tomta er for liten for regjeringsapparatets arealbehov. Vinnerprosjektet «Adapt» av Team Urbis har ca. 90 000 m² nybygg over bakkeplan. Store volumer og perimetersikring vil gi uheldige konsekvenser for byform og byliv.
• Gjenbruk av bygninger er god klimapolitikk. De eksisterende bygningene R5 (48 215 m²), R6 (21 400 m²) og Utenriksdepartementet (39 000 m²) bør fortsatt være regjeringsbygg.
• Y-blokka (21 905 m²) var planlagt fredet og må bevares.
• Så mye fraflytting/riving og nybygging er unødvendig ressursbruk og ødsling av offentlige penger.
• De foreslåtte volumene er allerede for knappe. Landets viktigste byråkrater tilbys her nomadisk stress på en arbeidsplass med 25 % underdekning (sic!). Se NRKs Brennpunkt «Kontoret» fra 25. april i år.
• Prosessen har alvorlige mangler i et demokratiperspektiv, blant annet er relevante alternativer ikke utredet, og medvirkningen fra allmennheten og lokaldemokratiet er minimal. Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR poengterte at en konseptvalgutredning ikke er egnet til å bestemme byplangrep, slik det er gjort her.

Omkampen har pågått siden Solberg-regjeringens pressekonferanse i mai 2014, der samlokalisering og riving av Y ble knesatt. Oslo kommune ønsker ikke regjeringens forslag velkommen, det gjør heller ikke Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og mange andre høringsparter. Men fornuft, kunnskap og velbegrunnede protester fra folket og byråkratiet blir ikke hørt. Omkampen må derfor tas høyere i maktapparatet: i regjeringen og Stortinget. Saken er for viktig til å forties i partilojalitet. Kort oppsummert: Samlokalisering er høyrisiko, tomta er for liten, bygg mindre og – la Y stå!

Les hele kronikken i Dagsavisen 5. juni.