 |
| Foto: Cavernia |
– Mens selskapene risikerer lavere avkastning, risikerer staten milliardtap når ulønnsomme felt bygges ut på norsk sokkel. Det fører til at oljeselskapene kan tjene på statens bekostning. Aasta Hansteen er et felt hvor sannsynligheten for at nettopp dette vil skje er stor. Dette er stikk i strid med det som ligger til grunn for petroleumspolitikken, nemlig at petroleumsressursene skal komme fellesskapet til gode, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Gassfeltet Aasta Hansteen ligger 300 km vest for Bodø og er det nordligste gassfeltet i gassled-nettverket til Europa. Plan for utbygging og drift av feltet ble godkjent i april 2013. Etter planen skal produksjonen starte mot slutten av inneværende år. Aasta Hansteen-plattformen er verdens største i sitt slag og investeringene i feltet beløper seg til drøye 37 milliarder kroner.
WWFs beregninger viser at dersom gassprisen fremover blir lik oppnådd pris i 2016, 1,62 kr per standard kubikkmeter, vil staten tape 8,4 milliarder kroner, mens selskapene sitter igjen med 880 millioner kroner, etter skatt. Forventningene til gassprisen i Europa fire år frem i tid, ligger i begynnelsen av mai litt høyere enn dette, rundt 1,74 kr per standard kubikkmeter. Dersom dette blir oppnådd pris for feltet taper staten 4,4 milliarder kroner, mens selskapene sitter igjen med 2 milliarder etter skatt i følge beregningene.
Det er innretningen på oljeskatten som gjør at oljeselskapene kan tjene på statens bekostning. Prisen på gass som må til for at staten skal tjene på feltet ligger ifølge WWFs beregninger på 1,88 kroner per standard kubikkmeter gass, mens selskapene bare behøver en gasspris på 1,52 kroner per kubikkmeter. Beregningene viser at i prisrommet mellom 1,52 og 1,88 kroner vil selskapene tjene på statens bekostning. Oppnådde produktpriser for 2016 og 2017 var henholdsvis 1,62 og 1,72 kroner per standard kubikkmeter, ifølge Petoro.
Innlegg
Legg inn en kommentar