Daniel Libeskind er mest kjent for tilbygget til det jødiske museet i Berlin, bygget i en stil som kan kjennes igjen i flere av arkitektens bygninger, dog i noe mindre radikal form. Libeskind er også hovedarkitekten bak gjenoppbyggingen av World trade center i New York.
Libeskind er aktuell med sitt første leilighetsbygg i Berlin, kalt «Sapphire», et syv etasjers bygg med 73 leiligheter. Det er imidlertid noe annet som gjør bygget interessant: Fasaden bidrar til å rense byluften. Flisene på fasaden er dekket med et lag titandioksid som i kombinasjon med UV-stråler fra solen bryter ned helsefarlige stoffer fra biltrafikk.
Titandioksid er en naturlig forekommende oksid av titan. Det er et av de beste hvite fargepigmentene som finnes, med en meget høy brytningsindeks som tillater høy refleksjon av rent lys. Det brukes i så å si all solkrem på grunn av dets høye brytningsindeks, som gjør at det absorberer mesteparten av de skadelige UV-strålene, og omdanner dem til energi i form av varme.
I tillegg til å rense luften, vasker bygget også seg selv. Når UV-strålene treffer bygget, brytes skitten ned. Ved neste regnskur vaskes støvet bort.
Teknisk ukeblad har snakket med forskningsleder ved SINTEF, Christian Simon, som jobber med å optimalisere titandioksid til bruk i bygningsmaterialer. Ifølge ham finnes det foreløpig ingen målinger som kan slå fast effektiviteten til titiandioksid som luftrenser.
– I et lukket system vet vi at det fungerer bra, men der har du ikke parametere som regn og vindforhold som vil være med og påvirke effektiviteten, sier Simon. Han forteller at beregninger fra produsenter viser at 1000 m² fasade dekket med titandioksid kan bidra til å fjerne NOx som er produsert av 70 biler pr. dag.
– Det er mye diskusjon om effekten på disse byggene, man har ikke klart å måle hvor effektivt det er. Bilene i dag slipper dessuten ut mindre nox og det jobbes på flere fronter for å bedre byluften. Men det vil ta tid før dieselbiler forsvinner helt, og frem til da kan titandioksid i bygg være et godt tiltak, sier Simon.
Innlegg
Legg inn en kommentar