Overgang fra bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler til byvekstavtaler
I de største byområdene er det over lengre tid utviklet bypakker med utgangspunkt i bompengeinnkreving. Hver enkelt bypakke omfatter en portefølje av samferdselsprosjekter som finansieres med bompenger, samt statlige og lokale bidrag.
Bymiljøavtalene ble presentert i Nasjonal transportplan 2014–2023 som hovedgrepet for å samordne areal- og transportpolitikken i de ni største byområdene. Det overordnede målet er nullvekst i persontransport med bil.
Nullvekstmålet ble lagt til grunn av Stortinget i Klimaforliket i 2012, og innebærer at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet ble deretter lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014-2023 og 2018-2029.
Bymiljøavtalene tar utgangspunkt i bypakkene, men staten går tyngre inn og bidrar blant annet til investeringer i høykvalitets kollektivløsninger i de fire største byområdene. Samtidig forventes det at lokale myndigheter fører en målrettet arealpolitikk som bygger opp under investeringene i transportsystemet i tråd med regional eller interkommunal areal- og transportplan.
Staten har inngått bymiljøavtaler med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune (2016-2023) og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (2017-2023).
Byutviklingsavtalene ble introdusert i 2015. Formålet med avtalene var å konkretisere arealforpliktelsene i bymiljøavtalene gjennom et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommune og kommune om arealbruken i tråd med regionale eller interkommunale areal- og transportplaner.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune forhandlet fram en byutviklingsavtale for å sikre at veksten i byregionen blir bærekraftig og klimavennlig. Avtalen er en oppfølging av arealforpliktelsene i bymiljøavtalen og regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus (les mer om Byutviklingsavtaler hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
For å integrere areal- og transportpolitikken ytterligere i de største byområdene har regjeringen besluttet å samordne bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene til byvekstavtaler. Opplegget for byvekstomtaler er omtalt i Nasjonal transportplan 2018-2029.
De første byvekstavtalene ble inngått høsten 2017 med Bergen og Nord-Jæren. For Oslo og Akershus og Trondheimsområdet vil en byvekstavtale komme på plass når eksisterende bymiljøavtale reforhandles. For de øvrige fem byområdene, Kristiansandsregionen, Nedre Glommaregionen, Grenland, Tromsø og Buskerudbyen, vil innføring av byvekstavtaler skje på bakgrunn av erfaringene fra inngåelse av avtalene med de fire største byområdene.
Det er i utgangspunktet lagt opp til at byvekstavtalene kan reforhandles etter hver fremleggelse og behandling av Nasjonal transportplan.
Finansiering
I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av om lag 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen.
I byvekstavtalene vil staten bidra med belønningsmidler og midler til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksveg, statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50/50-ordningen) og stasjons- og knutepunktsutvikling langs jernbanen der det er aktuelt.
Byutredninger
Statens vegvesen har i samarbeid med Jernbanedirektoratet og lokale myndigheter laget byutredninger som viser ulike måter å nå nullvekstmålet på, både gjennom samferdsels- og arealtiltak. Første trinn var ferdig i desember 2017.
Utredningene viser at det er mulig å nå målet, og at det kan gjøres med ulike kombinasjoner av virkemidler. Det er ikke konkludert med en anbefalt løsning for det enkelte byområdet, men utredningene viser et mulighetsrom. I noen byområder er det også sett nærmere på betydningen av enkeltvirkemidler. Oppsummert viser disse resultatene at følgende virkemidler har stort betydning for måloppnåelsen: bompenger/vegprising, kompakt byutvikling og fortetting, økte parkeringsavgifter og redusert tilgjengelighet til parkeringsplasser, bedre kollektivtilbud, gang- og sykkelanlegg og redusert vegkapasitet/konkurransekraft for bilen.
Byutredningene vil bli et viktig faglig grunnlag i de kommende reforhandlingene og forhandlingene om byvekstavtaler i de ni største byområdene, som starter opp i 2018.
Alle byutredningene og en samlerapport ligger på transportetatenes nettside om Nasjonal transportplan.
Belønningsavtale
Belønningsordningen er en incentivordning som skal bidra til å nå nullvekstmålet. Ordningen skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Belønningsavtalene skal legge til rette for en markert endring i transportutviklingen i det aktuelle byområdet
Det er Stortinget som i statsbudsjettet fastsetter den årlige totale bevilgningsrammen for tildelinger fra Belønningsordningen. For flerårige avtaler forutsetter man at Stortinget vedtar utbetaling i de årlige statsbudsjettene i avtaleperioden. Belønningsmidlene utbetales fra Samferdselsdepartementet.
Det er ansvarlig myndighet for lokal kollektivtransport i de ni største byområdene som kan søke om en belønningsavtale. Det er krav om at byområdene setter mål og dokumenterer en helhetlig virkemiddelbruk som kan sikre måloppnåelsen i tråd med nullvekstmålet i avtaleperioden. Belønningsavtalene er primært 4-årige avtaler.
Overgang fra belønningsavtaler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler
For å legge til rette for mer langsiktige prioriteringer og helhetlig virkemiddelbruk, blir Belønningsordningen som separat ordning nå gradvis faset ut, men belønningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene og byvekstavtalene.
Midlene vil fortsatt kunne brukes på samme type tiltak som tidligere, men kan også i sin helhet gå til drift av kollektivtransport. Kravet om måloppnåelse i tråd med nullvekstmålet i avtaleperioden ligger også til grunn i bymiljøavtalene og byvekstavtalene.
For enkelte byområder kan inneværende belønningsavtale løpe ut før det blir inngått en byvekstavtale. I en mellomfase åpnes det for at disse byområdene kan inngå ny belønningsavtale. Det vil ikke være til hinder for å inngå en byvekstavtale på et senere tidspunkt.
Gjeldende byvekstavtaler
Gjeldende bymiljøavtaler
Gjeldende belønningsavtaler
- Kristiansand (2017-2019)
- Grenland (2017-2020)
- Tromsø (2015-2018)
- Buskerudbyen (2014-2017)
- Nedre Glomma (2014-2017)
Tidligere fireårige belønningsavtaler
- Bergen (2015-2018)
- Trondheim (2013-2016)
- Oslo og Akershus (2013-2016)
- Kristiansand (2013-2016)
- Nord-Jæren (2013-2016)
- Grenland (2013-2016)
- Bergen (2011-2014)
- Buskerudbyen (2010-2013)
- Kristiansand (2009-2012)
- Trondheim (2009-2012)
Retningslinjer
Kilde: regjeringen.no
Innlegg
Legg inn en kommentar