150 år med strøm i Norge

Fossene temmes. Kraftstasjonen på Vemork sto ferdig i 1911.

De første kraftverkene kom til Norge på slutten av 1870-årene og ble drevet av damp. Elektrifiseringen kom først i Fredrikstad ved Lisleby Brug, allerede i 1877. Her tok de i bruk elektrisitet til belysning. Dette var før glødelampen og systemet var dermed basert på lysbuer. Strøm gjennom to kullstaver dannet en intens lysbue, men man måtte hele tiden justere avstanden mellom stavene.

Det var utfordrende å holde dampmaskinene i gang, og man skjønte raskt at fossene var en ideell kilde til å drive turbiner. På 1880-talet kom de første vannkraftverkene, der det aller første vannkraftverket i Europa kom i 1882 i Hamn på Senja. Nikkelverket var i drift fra 1872 til 1886. Fra slutten av 1800-tallet vokste det frem mange slike lokale kraftverk som forsynte industri og husholdninger med elektrisitet i bygder og byer.

Det var i Hammerfest at de første eklektiske gatelysene kom, to år før Christiania Elektricitetsværk ble etablert. Strøm var imidlertid eksklusiv vare. I hovedstaden, i 1892, ble prisen for alminnelig forbruk fastsatt til 75 øre per kilowattime. Bedrifter betalte imidlertid bare 25 øre per kilowattime. Skriver vi dagens strømpriser tilbake til 1892 ville det tilsvart et par øre per kilowattime. Strømmen er med andre or 30-40 ganger rimeligere i dag.

I 1894 kom den første trikken til Oslo. Selskapet Kristiania Elektriske Sporvei åpnet en rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med en sidelinje til Skarpsno.

I 1900 ble Hammeren vannkraftverk satt i drift etter regulering av Skjærsjøen i Nordmarka. Dette var det første større kraftverket i Norge og ble snart elektrisitetsverkets viktigste anlegg. Det ble sagt at kraftverket skulle forsyne hovedstadens kraftbehov for all fremtid. I dag dekker kraftverket forbruket til rundt 800 husstander. Se film om Hammeren Kraftstasjon:



Fra 1900 til 1920 gikk elektrisitetens utbredelse i hovedstadsområdet i et forrykende tempo. Mens kun et fåtall av innbyggere i Oslo hadde elektrisitet ved århundreskiftet, hadde rundt 90 prosent elektrisitet i 1920.  Behovet ble raskt større enn det som kunne produseres nær de store byene og i 1922 kom den første ledningen til Oslo, ledningen kom fra kraftverket på Rjukan.

Den første elektriske jermbanen var  Thamshavnbanen, som ble bygget  for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til utskipningshavna på Orkanger. Banen mellom Thamshavn og Svorkmo ble åpnet av Kong Haakon 7 i 1908, mens banen mellom Svorkmo og Løkken Verk ble åpnet i 1910. Når det gjelder statsbanen var den første strekningen som ble elektrifisert Drammenbanen. Detet gjaldt, ifølge Jernbaneverket, på strekningen Oslo V-Brakerøya. Dette skjedde i 1922. Norsk Hydro hadde da drevet Rjukan-Tinnsbanen elektrisk siden 1911.

Det som kanskje har fått størst konsekvenser for samfunnsutviklingen er elektrifiseringen av hjemmene. På 50-tallet får mange husmødrene to nyvinninger innen renhold: støvsugeren og vaskemaskinen. Elektrisiteten gjorde nå hverdagen mye enklere for veldig mange og er et viktig bakteppe for endringene som skjer i forhold til deltakelse i yrkeslivet.

Kilde: Statnett