Kunstig intelligens i arealplanleggingen

Oppstartsbedriften Spacemaker bruker kunstig intelligens til å løse byplanlegging eller plassering av bygninger på tomter. Hva som er den optimale løsningen for en gitt tomt avhenger av en rekke faktorer: hensyn til reguleringsplaner, utsikt, lys, støy, gode utearealer, byggekostnader osv. Mange av faktorene er gjerne motstridende: Åpner du for mer sol, risikerer du samtidig mer innsyn, dårligere støyforhold, økt behov for kjøling, etc. Oppgave er med andre ord kompleks.

– Er du en strukturert arkitekt, tester du kanskje tredve til femti løsninger. På det femtiende forsøket oppdager du kanskje en løsning som er vesentlig bedre enn de ti første. Men da innser du egentlig at du skyter i blinde. Det er frustrerende, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene, som selv har bakgrunn som arkitekt.



Programmet til Spacemaker vil ofte sitte igjen med omkring tusen løsningsforslag. Derfra kan man plukke ut noen titalls favoritter ved å vektlegge enkelte kvaliteter ekstra mye og andre mindre. Gründer Håvard Haukeland i Spacemaker sammenligner det med hvordan du plukker fotballspillere i dataspillet Fifa: To spillere kan handle spillere for samme sum, men basert på en svært ulik fordeling av egenskaper.

Haukeland mener imidlertid at det finnes noe poetisk ved arkitektur som maskinene vanskelig kan fange: Opplevelsen av å gå fra et lite rom til et stort, det kulturelle ved å bygge med tre i Norge, det sentimentale ved å gjenbruke materialer, nordisk formspråk.

– Selv noe av dette kan vi bryte ned for maskinene, men vi tror ikke kunstig intelligens kommer til å erstatte arkitekter. Men det kan hende arkitekter som bruker kunstig intelligens, vil erstatte arkitekter som ikke bruker det, sier Haukeland.

Skavang i Arkitektbedriftene tror vi bare har sett begynnelsen av hva kunstig intelligens kan utrette.

– Jeg tror det er umulig for oss å si noe om begrensningene for bruk av kunstig intelligens. Utviklingen vil fortsette, og vi er bare i begynnelsen. Samtidig er jeg sikker på at vi ikke kan alt om vår egen hjerne, som er et fascinerende instrument som neppe fullt ut kan erstattes av noen maskin, sier han.

Kilde: DN.no