Den 22. februar 1959 var uvanlig er i ferd med å skje seg i Mo i Rana. En lastebil fylt med tre tonn is fra Norges nest største isbre, Svartisen, dro sørover i retning Libreville i Gabon i Afrika, 12.000 kilometer unna.
Bakgrunnen var at radiokanalen Radio Luxemburg hadde kommet med en utfordring til sine lyttere. Den som kunne frakte en isblokk fra Svartisen til ekvator med lastebil, ville få utbetalt 100.000 franc per kilo is som var igjen etter at reisen var slutt. Eneste forutsetning var at isen ikke skulle kjøres i kjølevogn.
Glassvatt, i dag kjent som Glava, produserte isolasjon av glass. Birger Natvig, leder for salgsavdelingen, så dette som en gyllen mulighet til å vise hva isolasjonen deres var verdt. Ingeniør Sivert Klevan hos Glassvatt ble utnevnt til ekspedisjonsleder for turen som fikk navnet «Isblokkekspedisjonen».
Glassvatt hadde regnet ut at de potensielt kunne tjene mellom åtte og ni millioner kroner på å frakte isen – noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner i dag. Radio Luxemburg fikk imidlertid høre om planene og valgte å trekke seg fra avtalen. Dette stanset imidlertid ikke Glassvatt fra å fortsette arbeidet med å gjennomføre turen.
Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å få ut en hel isblokk på tre tonn fra Svartisen. De måtte derfor sage ut 25 mindre isblokker med motorsag, som ble fraktet til en riksvei i Rana med helikopter. Bitene ble deretter fryst sammen til én stor blokk på litt over tre tonn. Isblokken er festet i et ribbeverk av vinkeljern som hindrer blokken i å skli. Til slutt ble 800 kilo glassvatt pakket rundt blokken, som senere ble plassert i en jernkasse og lastet opp på en lastebil.
Ekspedisjonen tok seg frem gjennom Sahara, der den høyeste temperaturen var blitt målt til 47 grader. Vel fremme, 27 døgn etter at de forlot Mo i Rana, kunne alle som hadde vært involvert i turen slippe jubelen løs, og konkludere med at isblokken veide 2714 kilo – drøyt 300 kilo mindre enn ved avreise.
Selv om president de Gaulle fikk avslag da han inviterte ekspedisjonsdeltakerne i 1959, så ender historien likevel med at Glava ender opp i Frankrike. Barnebarna til grunnleggerne av Glavakunne nemlig selge bedriften for et beløp i milliardklassen til det franske industrikonsernet Saint-Gobain.
Ekspedisjonsleder Sivert Klevan forteller om Isblokkekspedisjonen:
Kilde: NRK - Østfold
Bakgrunnen var at radiokanalen Radio Luxemburg hadde kommet med en utfordring til sine lyttere. Den som kunne frakte en isblokk fra Svartisen til ekvator med lastebil, ville få utbetalt 100.000 franc per kilo is som var igjen etter at reisen var slutt. Eneste forutsetning var at isen ikke skulle kjøres i kjølevogn.
Glassvatt, i dag kjent som Glava, produserte isolasjon av glass. Birger Natvig, leder for salgsavdelingen, så dette som en gyllen mulighet til å vise hva isolasjonen deres var verdt. Ingeniør Sivert Klevan hos Glassvatt ble utnevnt til ekspedisjonsleder for turen som fikk navnet «Isblokkekspedisjonen».
Glassvatt hadde regnet ut at de potensielt kunne tjene mellom åtte og ni millioner kroner på å frakte isen – noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner i dag. Radio Luxemburg fikk imidlertid høre om planene og valgte å trekke seg fra avtalen. Dette stanset imidlertid ikke Glassvatt fra å fortsette arbeidet med å gjennomføre turen.
Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å få ut en hel isblokk på tre tonn fra Svartisen. De måtte derfor sage ut 25 mindre isblokker med motorsag, som ble fraktet til en riksvei i Rana med helikopter. Bitene ble deretter fryst sammen til én stor blokk på litt over tre tonn. Isblokken er festet i et ribbeverk av vinkeljern som hindrer blokken i å skli. Til slutt ble 800 kilo glassvatt pakket rundt blokken, som senere ble plassert i en jernkasse og lastet opp på en lastebil.
Ekspedisjonen tok seg frem gjennom Sahara, der den høyeste temperaturen var blitt målt til 47 grader. Vel fremme, 27 døgn etter at de forlot Mo i Rana, kunne alle som hadde vært involvert i turen slippe jubelen løs, og konkludere med at isblokken veide 2714 kilo – drøyt 300 kilo mindre enn ved avreise.
Selv om president de Gaulle fikk avslag da han inviterte ekspedisjonsdeltakerne i 1959, så ender historien likevel med at Glava ender opp i Frankrike. Barnebarna til grunnleggerne av Glavakunne nemlig selge bedriften for et beløp i milliardklassen til det franske industrikonsernet Saint-Gobain.
Ekspedisjonsleder Sivert Klevan forteller om Isblokkekspedisjonen:
Legg inn en kommentar