Ingen bryr seg om energimerking av boliger

Energimerking av boliger ble innført i 2010. Erfaringer fra Nederland tilsa at ordningen ville ha en positiv påvirkning på prisen på energieffektive boliger. Merkingen går fra A til G, der A er best, og den indikerer cirka hvor mye energi boligen krever.

• A-B
  Lavenergibygninger, passivhus o.l.
  Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem.
• C
  Nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene, og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.
• D-G
  Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre hus som ikke er utbedret, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.

Energikarakteren fastsettes etter en standardisert beregning, hvor det er bygningens kvaliteter og tekniske installasjoner som betyr noe. Hvor mye energi som faktisk brukes påvirker derfor ikke karakteren. Det at bruksmønsteret varierer fra den ene til den andre eier, og varierende klima rundt i landet påvirker derfor heller ikke karakteren.

Professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU, og kollegene Are Oust og Jan Tore Solstad, har sett på tallene fra 2000 til juli 2010 og fra juli 2010 (da ordningen ble innført) til 2014. De finner at ordningen ikke fungerer etter hensikten

Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, er ikke overrasket:

– Dette er langt på vei riktig og stemmer overens med hvilke erfaringer vi selv har gjort innenfor energibruk i bygg og bolig. Innenfor yrkesbyggmarkedet ser vi at sertifiseringsordninger som BREEM har betydning, mens det innenfor privatmarkedet er andre faktorer som avgjør boligvalget, ikke minst beliggenhet, sier Flakne.

Kilde: Aftenposten