 |
| Fasaden med Picassos verk «Fiskerne». Et "lerret" på hundre tonn. Ingen har foreløpig antydet hvordan det eventuelt skal flyttes. Foto: Statsbygg |
Hensikten med en konsekvensutredning er å utrede alternativer og innhente kunnskap for å kunne treffe den beste beslutningen. Her har regjeringen på forhånd bestemt seg for samlokalisering og for riving av Y-blokka. Gode alternativer er dermed utelatt, og muligheten for reell medvirkning redusert. I tillegg har utredningen alvorlige mangler som grenser til bløff når det gjelder Y-blokka.
Klimabløffen
Planforslaget framstilles som grønt, med ambisiøse miljømål i et livsløpsperspektiv. Men regjeringen vil rive Y-blokka med areal 21.905 m2 og erstatte den med en nietasjes blokk på 12.100 m2 – uten å gjøre et realistisk klimaregnskap først. Det redegjøres for klimagevinst ved redusert energibruk i driftsfasen (når nybyggene er ferdige), ved kortere transport grunnet samlokalisering av regjeringsfunksjonene, og ved bruk av klimaeffektive materialer, målt mot dagens situasjon. De finner at klimagassutslippet halveres. Men – rivebelastningen og anleggsfasen er ikke inkludert! Dette er nettopp ikke et livsløpsperspektiv. Det er riving uten klimagevinst, vasket i grønn retorikk.
I et samlet klimaregnskap vil bevaring vinne – et ubeleilig faktum for de rivelystne. Påstanden om redusert energibruk til oppvarming av nybygg tar heller ikke høyde for at bygningene av naturbetong kan etterisoleres og oppnå passivhusstandard, som vist av Rambøll i Riksantikvarens tilleggsutredning i 2013.
Da regjeringen i 2014 kunngjorde at Y-blokka skulle rives, forsikret de oss om at Picassos kunstverk «Fiskerne» og «Måken» skulle tas vare på og innpasses i det nye komplekset. De bekymrete Picasso-arvingene ble sendt hjem i overbevisning om at riving var påkrevd av sikkerhetshensyn, og at kunsten skulle bevares. I konsekvensutredningen står det rett ut at det «foreløpig ikke er vurdert hvorvidt og hvordan» Picassos to kunstverk «lar seg demontere, flytte og konserveres». Hvorvidt? De er altså ikke sikre på at de klarer å bevare kunsten hel. Er ikke dét vesentlig kunnskap for å avgjøre rivespørsmålet?
Veggen med «Fiskerne» er over 100 m2 og veier ca. 100 tonn. Kunstverket er sandblåst inn i en betongskive av naturbetong, som består av 80 % stein, armeringsjern og spesialsement. Muligens innser Statsbygg at flytting er vanskelig uten å sage Picasso’en opp i biter, som påpekt av Rambøll i 2013. Etter sammenlapping vil konstruksjonen være svekket og sårbar for vanninntrengning, slik at den neppe bør stå ute. Akersgata mister sin Picasso! Oppsaging vil dessuten ta seg ekstremt dårlig ut i internasjonale medier, og godtas neppe av Administration Picasso. Da er det bedre å gjøre som strutsen: utsette problemet.
Y-blokka var foreslått fredet da bomben smalt. Siden har alle faginstanser forsvart bevaring, fra kommunale og statlige etater til organisasjoner. Prestisjefylte internasjonale kulturvernorganisasjoner har sendt protester til regjeringen. Her kan nevnes ICOMOS International Alert 2015 og nominasjonen til Europa Nostras «The 7 Most Endangered 2016», der Y-blokka nådde opp til kortlisten over de 14 mest truete kulturminnene i Europa. Ikke noe av dette nevnes i planforslaget. Regjeringen lener seg heller til anbefalingene fra sine selvoppnevnte komiteer, der fokus er avbøtende tiltak, som bevaring av kunsten (sic!) og «gevinsten» ved at Trefoldighetskirken og Deichman blir mer eksponert. Dette kan ikke legitimere riving av et så betydelig kulturminne. Kunsten er uløselig knyttet til Y-blokka, og Høyblokka blir halv uten den omkransende Y-formen.
/../
Ifølge planprogrammet, fastsatt av departementet, skal det redegjøres for klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, og for fremtidig bruk av kunstverkene. Her svikter konsekvensutredningen totalt. Dermed fratas beslutningstakerne (også de som har bestemt seg på forhånd), opposisjonen og folket vesentlig informasjon. Skal vi godta at noen få politikere trumfer igjennom riving av Y-blokka, stikk i strid med faginstansenes råd, og kommer unna med en mangelfull utredning av konsekvensene? Det er et politisk overtramp.
Politikerne må kalle en spade for en spade. Her vil de rive arkitektur av internasjonal verdi, ringeakte fagmiljøet og Picassos verk, og velge en klimabelastende løsning i stedet for Y-blokka. De mest problematiske redegjørelsene er utelatt i konsekvensutredningen, og det blir overtydelig at regjeringen ikke har gode grunner for å rive Y-blokka. Argumentene knyttet til sikkerhet og Ring 1 er lite troverdige. Klart det er mulig å bygge vei under en bygning og forsterke fundamentene, hvis man vil.
Planforslaget innebærer også riving av den halvt sundbombete paviljongen som huser 22. juli-senteret. Dette vitner om manglende forståelse på mange plan. Disse autentiske stedene er uerstattelige når vi skal formidle og minnes en skjellsettende del av vår historie. La stå!
Kilde: nyemeninger
Innlegg
Argumentasjonen for bevaring av y-blokka har en åpenbar slagside. Det forties at Erling Viksjø ødela store deler av Oslo sentrum (Arne Garborgs plass, St. Olavs plass). Hans modernistiske bygg tillegges langt større vekt enn den eldre arkitekturen som omgir dem. Denne kampanjen er ledet av arkitekter som har infiltrert viktige kulturinstitusjoner (Siri Hoem i Fortidsminneforeningen, Hanna Geiran hos Riksantikvaren med flere). I sin iver etter å bevare y-blokka går de altså ikke av veien for å benytte korrupte metoder ved å besette nøkkelposisjoner.
SvarSlettÅ skyve klimaregnskapet foran seg viser mangel på saklige argumenter, det teller fint lite å bevare y-blokka i denne sammenhengen. Å ta vare på y-blokka vil bare føre til uheldige løsninger når nye bygninger skal på plass.
Riksantikvaren sa seg tilfreds med beslutningen om å rive y-blokka da denne beslutningen forelå. (http://www.dagbladet.no/2014/05/25/nyheter/arkitektur/politikk/bildekunst/innenriks/33498325/). Dette har han tydeligvis måttet gå tilbake på – antakeligvis etter påtrykk fra pressgrupper.
Arkitekter har en uvane med å se bygg løsrevet fra den sammenhengen de inngår i. Det er åpenbart at bymiljøet i Oslo sentrum generelt og Regjeringskvartalet spesielt vil tjene på at y-blokka blir revet. Fagmiljøet er forøvrig ikke entydig i synet på bevaring av y-blokka. Se for eksempel http://forskning.no/kulturhistorie/2014/11/kulturminneforsker-greit-rive-y-blokka. Dere som er for riving av y-blokka må nå på banen med mer saklighet enn det vi har sett fra de som vil bevare y-blokka.
Takk for fyldig kommentar.
SlettJeg har ikke lest avhandlingen som det refereres til på Forskning.no, men Egede-Nissen blir sitert på litt rare argumenter synes jeg. Betong lar seg jo vedlikeholde, om en vil se et eksempel på det er fasaden på yrkesskolen på Danmarksplass i Bergen et godt eksempel. Ganske komplekse relieffer i noe som minner om naturbetong har her fått en skikkelig oppshining. Om vi bare skal bevare hus i tre så vil de slite i de fleste europeiske storbyer, så jeg skjønner ikke helt hva som er argumentet. Jeg er i og for seg med på at ingen gjenstand, ei heller en bygning, står for evig. Slik sett er det viktigere å bevare kunnskapen om hvordan noe er bygget, men det er en litt annen sak, menmindre en ønsker å argumentere for å bevare kunnskapen om å bygge med naturbetong.
Riksantikvaren gjorde vel rett og slett en hestehandel for å sikre høyblokka. Ikke en spesielt god handel, men like fullt. At Jørn Holme må forsvare det i etterkant er selvsagt, ellers måtte han jo bare tatt hatt og frakk og spasert ut av kontoret.
At vi gjerne skulle sett mer helhetlig byplanlegging er jeg særdeles enig i. At det settes opp enkeltbygg uten skikkelig forankring i en samlet plan gir oss lett for fragmenterte uttrykk til at helheten blir bra. Sånn sette kan en jo si at Høyblokka og Y-blokka danner en helhet, men det kan en jo også velge å være uenig i.
Når det gjelder det konkrete debattinnlegget om klimaregnskap, så synes jeg den er ganske så poengtert. Ikke mye synsing i å påpeke at et klimaregnskap nødvendigvis må se på hele byggets levetid. Her har noen rett og slett gjort for dårlig arbeid, eller fått beskjed om å gjøre det. Jeg er med på at det fint går an ikke å like Y-blokka. Det er også helt ok å mene at den bør rives. Men da må ikke departementet og Statsbygg komme med tulleargumenter. Skikkelig klimaregnskap bør være på plass, og sikkerhetsargumentene grenser til det parodiske: Nå har det sittet en bråte statsansatte i Y-blokka i flere år etter terroren – deres sikkerhet bryr kanskje ikke Sanners departement seg noe om?
Regjeringskvartalet og y-blokka er et lite besøkt sted i Oslo og innebærer ikke en severdighet av betydning, verk av Picasso eller ei. Picassos verk kan til og med kanskje kopieres på ny? Han satte selv aldri sine ben i Oslo, således kan det diskuteres hvor originalt dette verket er. Hva hans slektninger måtte mene om denne saken er vel revnende likegyldig.
SvarSlettHva gjenlevende slektninger måtte mener er nok ikke helt "revnende likegyldig". Uavhengig av om Picasso satte sine ben i Oslo så er umotvistelig bildene åndsverk, hvilket gjør at det er knyttet ideelle rettigheter til disse. Hva disse rettighetene faktisk vil verne i denne sammenhengen kan åpenbart diskuteres, men det er Picassos arvinger som må sørge for at hans rettigheter ivaretas.
SlettDu har dessverre rett. Men at Picassos arvinger skal ha det avgjørende ordet når det gjelder riving/ikke riving av y-blokka blir ganske merkelig. De visste vel ikke at dette verket eksisterte før de ble kontaktet av y-blokk-vernerne. Om noen år opphører opphavsretten uansett. Så det er bare å ta Picasso ned, lagre det på et trygt sted og sette det opp et annet sted når det har gått noen år.
SlettDet er faktisk "verre" enn som så når det gjelder opphavsretten. Ideelle rettigheter er nemlig evigvarende, i motsetning til økonomiske rettigheter som løper sytti år etter opphaverens dødsår (vernetiden). Om det å flytte en vegg, eventuelt kutte den i biter for så å sette den sammen igjen, er brudd på Picassos ideelle rettigheter, se det er det temmelig umulig å besvare. Det er det nærmest Høyesterett som kan si noe endelig om, og det eneste sikre er vel at de vil slite med problemstillingen de også. Spør du meg, som legmann, så vil nok flytting kunne gå greit rent opphavsrettslig sett.
SlettDet er faktisk en merkelig sak, at også arkitekter kan motsette seg endringer i et bygg med henvisning til Åndsverkloven. Det var en sak for noen år siden ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Ansatte ønsket utvendige markiser på grunn av problemer med innstråling, men fikk så vidt jeg husker nei fra arkitekten. Dermed ingen markiser. Om jeg noen gang skulle skrive en kontrakt med en arkitekt skal den kontrakten inneholde en eksplisitt rett til å gjøre endringer på bygget i ettertid. Det betyr selvsagt ikke at en kan gjøre som en vil, men at endringer må byggemeldes og godkjennes på vanlig vis.