Schröder Huis i Utrecht, designet av Gerrit Rietveld og bygget i 1924.
Rietveld Schröderhuis ble oppført for fru Truus Schröder-Schräder og hennes tre barn. Villaen ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven i 2000 .
Det var bestemt av fru Schröder at huset så langt som mulig skulle designes uten vegger. Huset er derfor et av de beste eksemplene på De Stijl-arkitektur.
Huset skiller seg radikalt, både interiør- og eksteriørmessig, mot all tidligere arkitektur. Det to etasjers høye huset ble bygget for enden av en husrekke, og gjør ingen forsøk på å passe inn i den omkringliggende bebyggelsen.
Underetasjen kan sies å være tradisjonell; omkring en trapp plassert i midten av huset finnes et kjøkken og tre værelser/soverom. Ovenetasjen utgjør kun et stort åpent område, i tillegg til et bad og et toalett. Rietveld ville forme andreetasjen, som var fru Schröders, slik at den skulle kunne brukes til hva som helst, og gjøres åpen eller inndelt. Dette ble oppnådd med et system av flyttbare paneler. Når hele området er fullt inndelt, består etasjen av tre soverom, bad og et oppholdsrom. Mellom dette og den helåpne planløsningen finnes en endeløs rekke av varianter, som hver og en skaper egne spesielle muligheter.
Huset har vært i privat eie, og rettighetene til å ta bilder innendørs gikk ut kun for noen uker siden. Sånn sett burde jeg kanskje utnyttet fotomuligheten bedre.
Hele andre etasje er uten bærende vegger. Samtidig hadde familien behov for å kunne dele inn arealet. Løsningene er ganske flotte må jeg si, og dette er designet for snart hundre år siden:
De som bygger for små flater i dag kan kanskje fremdeles lære ett og annet.
Fasaden er en kollasj av plan og linjer. Det ser både ut som de henger sammen og som de glir forbi hverandre. Dette gir mulighet for å ha flere balkonger. På samme måte som Rietvelds rød og blå stol, har hver komponent sin egen form, posisjon og farge. Fargene ble valgt for å forsterke fasadens livlighet; forgrunnen er hvit og skyggene er grå, vinduer og dørkarm er svart, og i tillegg er det en rekke lineære elementer i primærfarger.
Fru Schröder bodde i huset frem til sin død i 1985. Huset ble restaurert av Bertus Mulder og er i dag et museum åpent for allmenheten.
Rietveld Schröderhuis ble oppført for fru Truus Schröder-Schräder og hennes tre barn. Villaen ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven i 2000 .
Det var bestemt av fru Schröder at huset så langt som mulig skulle designes uten vegger. Huset er derfor et av de beste eksemplene på De Stijl-arkitektur.
Huset skiller seg radikalt, både interiør- og eksteriørmessig, mot all tidligere arkitektur. Det to etasjers høye huset ble bygget for enden av en husrekke, og gjør ingen forsøk på å passe inn i den omkringliggende bebyggelsen.
Underetasjen kan sies å være tradisjonell; omkring en trapp plassert i midten av huset finnes et kjøkken og tre værelser/soverom. Ovenetasjen utgjør kun et stort åpent område, i tillegg til et bad og et toalett. Rietveld ville forme andreetasjen, som var fru Schröders, slik at den skulle kunne brukes til hva som helst, og gjøres åpen eller inndelt. Dette ble oppnådd med et system av flyttbare paneler. Når hele området er fullt inndelt, består etasjen av tre soverom, bad og et oppholdsrom. Mellom dette og den helåpne planløsningen finnes en endeløs rekke av varianter, som hver og en skaper egne spesielle muligheter.
Huset har vært i privat eie, og rettighetene til å ta bilder innendørs gikk ut kun for noen uker siden. Sånn sett burde jeg kanskje utnyttet fotomuligheten bedre.
Hele andre etasje er uten bærende vegger. Samtidig hadde familien behov for å kunne dele inn arealet. Løsningene er ganske flotte må jeg si, og dette er designet for snart hundre år siden:
De som bygger for små flater i dag kan kanskje fremdeles lære ett og annet.
Fasaden er en kollasj av plan og linjer. Det ser både ut som de henger sammen og som de glir forbi hverandre. Dette gir mulighet for å ha flere balkonger. På samme måte som Rietvelds rød og blå stol, har hver komponent sin egen form, posisjon og farge. Fargene ble valgt for å forsterke fasadens livlighet; forgrunnen er hvit og skyggene er grå, vinduer og dørkarm er svart, og i tillegg er det en rekke lineære elementer i primærfarger.
Fru Schröder bodde i huset frem til sin død i 1985. Huset ble restaurert av Bertus Mulder og er i dag et museum åpent for allmenheten.
Legg inn en kommentar