I sin nye kommuneplan har Haugesund tatt noen dristige grep for å skape bærekraftig og fremtidsrettet utvikling i byens sentrum. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) skal være med som rådgiver når planene skal settes ut i livet.
Haugesund er på mange måter en typisk norsk by. Den har mellom 30 000 og 40 000 innbyggere, har et spredt og litt udefinert sentrum med store kjøpesentre plassert et stykke utenfor. Folk bor for det meste i eneboliger, og er avhengig av bil for å komme seg rundt. Som i mange andre byer, skulle et nytt, stort område utenfor byen reguleres til villabebyggelse.
For Haugesund ble dette starten på en prosess som nå har munnet ut i en dristig kommuneplan. Planen legger til rette for en fortetting i sentrum, med flere boliger, kontorer og forretninger. Planen inneholder også reguleringer som hindrer nyetablering av virksomheter på kjøpesenteret på Raglamyr, et stykke utenfor byen. Det er også innført strenge regler for bruksendring for eksisterende virksomheter. En annen konsekvens er at planene om villabebyggelsen utenfor byen er skrinlagt.
Målet er å gjøre Haugesund om til en attraktiv og klimavennlig by, hvor folk kan jobbe og bo og hvor det er enkelt å ta beina eller sykkelen fatt.
Motstridende interesser
Den nye kommuneplanen har bred politisk støtte i Haugesund. Den møter likevel motstand fra aktører som har investert på Raglamyr. Kommunen arrangerte fredag 16. april et åpent møte for næringsdrivende, eiendomsbesittere og utbyggere både i og utenfor sentrum. Der fikk alle si sin mening. Ikke alle var like negative, men enkelte kalte det en gigantisk nedbygging og en ”vingeklipping av de som bygger byen”.
Både klimavennlig og attraktiv
Klimaet er en av de største utfordringene. Ifølge beregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI) kommer 60 prosent av alle klimagassutslipp i Haugesund fra privatbilismen. Store kjøpesentre utenfor sentrum genererer mye av bilbruken. Dette kom fram i en utredning av utviklingsalternativer som TØI har gjennomført på oppdrag fra Haugesund kommune.
Utredningen anbefaler at kommunen legger opp til at en stor del av veksten i handelsvirksomhet styres inn mot sentrum.
– Jo tettere byer, jo mindre energiforbruk pr. person. Jo mer sentral lokalisering av arbeidsplasser og butikker, jo mindre biltrafikk, sier forskningsleder Aud Tennøy ved TØI som ledet utredningen.
Den nye kommuneplanen er et verktøy som vil styre etableringen av arbeidsplasser, boliger og handel til sentrum og stoppe utbygging av kjøpesentre. I planen legges det også til rette for bedre kollektivtrafikk g bedre forhold for gående og syklister.
Samarbeid med DOGA
Den nye kommuneplanen til Haugesund kommune er både dristig og nytenkende, og de hele og fulle konsekvensene av den har kanskje ikke helt gått opp for alle ennå. Men ordfører Arne-Christian Mohn er overbevist om at kommunen har gjort det eneste rette, og er glad for å ha DOGA med på laget. 16. april inngikk Haugesund kommune og DOGA en samarbeidsavtale om byutvikling for de neste fire årene.
Kilde: Norsk design- og arkitektursenter
Haugesund er på mange måter en typisk norsk by. Den har mellom 30 000 og 40 000 innbyggere, har et spredt og litt udefinert sentrum med store kjøpesentre plassert et stykke utenfor. Folk bor for det meste i eneboliger, og er avhengig av bil for å komme seg rundt. Som i mange andre byer, skulle et nytt, stort område utenfor byen reguleres til villabebyggelse.
For Haugesund ble dette starten på en prosess som nå har munnet ut i en dristig kommuneplan. Planen legger til rette for en fortetting i sentrum, med flere boliger, kontorer og forretninger. Planen inneholder også reguleringer som hindrer nyetablering av virksomheter på kjøpesenteret på Raglamyr, et stykke utenfor byen. Det er også innført strenge regler for bruksendring for eksisterende virksomheter. En annen konsekvens er at planene om villabebyggelsen utenfor byen er skrinlagt.
Målet er å gjøre Haugesund om til en attraktiv og klimavennlig by, hvor folk kan jobbe og bo og hvor det er enkelt å ta beina eller sykkelen fatt.
Motstridende interesser
Den nye kommuneplanen har bred politisk støtte i Haugesund. Den møter likevel motstand fra aktører som har investert på Raglamyr. Kommunen arrangerte fredag 16. april et åpent møte for næringsdrivende, eiendomsbesittere og utbyggere både i og utenfor sentrum. Der fikk alle si sin mening. Ikke alle var like negative, men enkelte kalte det en gigantisk nedbygging og en ”vingeklipping av de som bygger byen”.
Både klimavennlig og attraktiv
Klimaet er en av de største utfordringene. Ifølge beregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI) kommer 60 prosent av alle klimagassutslipp i Haugesund fra privatbilismen. Store kjøpesentre utenfor sentrum genererer mye av bilbruken. Dette kom fram i en utredning av utviklingsalternativer som TØI har gjennomført på oppdrag fra Haugesund kommune.
Utredningen anbefaler at kommunen legger opp til at en stor del av veksten i handelsvirksomhet styres inn mot sentrum.
– Jo tettere byer, jo mindre energiforbruk pr. person. Jo mer sentral lokalisering av arbeidsplasser og butikker, jo mindre biltrafikk, sier forskningsleder Aud Tennøy ved TØI som ledet utredningen.
Den nye kommuneplanen er et verktøy som vil styre etableringen av arbeidsplasser, boliger og handel til sentrum og stoppe utbygging av kjøpesentre. I planen legges det også til rette for bedre kollektivtrafikk g bedre forhold for gående og syklister.
Samarbeid med DOGA
Den nye kommuneplanen til Haugesund kommune er både dristig og nytenkende, og de hele og fulle konsekvensene av den har kanskje ikke helt gått opp for alle ennå. Men ordfører Arne-Christian Mohn er overbevist om at kommunen har gjort det eneste rette, og er glad for å ha DOGA med på laget. 16. april inngikk Haugesund kommune og DOGA en samarbeidsavtale om byutvikling for de neste fire årene.
Kilde: Norsk design- og arkitektursenter
Legg inn en kommentar