Leif Kuhnle Grung (1894-1945) studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912-1914. Deretter studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolen i Stockholm. Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i 1923.
Grung var en av de ledende arkitektene i Bergen på 1920-, 30- og 40-tallet. Han var eksperimenterende og framtidsrettet og hadde nye ideer om rasjonelle bygningsmetoder. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i en rekke villaer med bratte tak og smårutete vinduer.
Grung tegnet en rekke markante bygg både i Bergen sentrum og omegn. Blant de mest kjente er Blaauw-gården og Kalmarhuset, begge tegnet i 1936. For Blaauw-gården fikk han Houens fonds premie.
Helt fra starten av sin karriere var Grung sterkt engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe gode, selvstendige boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i 1929, var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.
I 1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I Fridalsveien bygde han hus til familien sin, det var enkelt, rasjonelt og inspirert av amerikanske bungalower.
På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien.
Jægers Minde i ytre Sandviken er et annet område Grung utviklet, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han har også satt sitt preg på Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.
Universitetsbibliotekets utstilling 2016 : Funkis i Bergen (PDF).
Grung tegnet en rekke markante bygg både i Bergen sentrum og omegn. Blant de mest kjente er Blaauw-gården og Kalmarhuset, begge tegnet i 1936. For Blaauw-gården fikk han Houens fonds premie.
Helt fra starten av sin karriere var Grung sterkt engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe gode, selvstendige boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand. Anlegget, som stod ferdig i 1929, var inspirert av nye bolig- og planleggingsideer fra Tyskland og England.
I 1926 hadde Grung vært i Amerika og kom hjem med nye ideer. I Fridalsveien bygde han hus til familien sin, det var enkelt, rasjonelt og inspirert av amerikanske bungalower.
På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus tegnet Grung flere boliger i området, blant annet for Langhaugen Egne Hjem, med hus i «italiensk stil» langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien.
Jægers Minde i ytre Sandviken er et annet område Grung utviklet, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil. Han har også satt sitt preg på Tveiterås, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger.
Universitetsbibliotekets utstilling 2016 : Funkis i Bergen (PDF).
Innlegg
Legg inn en kommentar