Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme

Fra 1. april til 14. august 2016 viser Nasjonalmuseet – Arkitektur en utstilling om Lars Backer. Med oppføringen av restaurant Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården innledet arkitekten Lars Backer funksjonalismen i Norge. Mange hadde følt at en ny tid var i emning – nå var den kommet.

Lars Backer «fant sig tidlig tilrette med sin egen tid», skrev Herman Munthe-Kaas i sin nekrolog over kollegaen. Aftenposten hevdet at han var den som mer enn noen andre ga den nye tiden uttrykk: «Han var den nye tids mann». Dermed blir utstillingen om Lars Backer også en beretning om forspillet til den moderne arkitekturen i Norge.

En mangfoldig utstilling

Lars Backer målte opp eldre bygninger, og gjennom sin utdannelse kjente han arkitekturarven godt. Han tegnet viktige klassisistiske verk før han ble funksjonalist. Utstillingen gir et rikt bilde av personen og tiden. Den er tverrfaglig og viser møbler, gjenstander, historiske fotografier og Lars Backers tegninger samt malerier av J.C. Dahl, Harriet Backer og Per Krohg. Hans far, Herman Major Backer, var også en viktig arkitekt. Utstillingen starter med en presentasjon av hans arbeider og ender med Lars Backers tre epokegjørende funksjonalistiske bygninger som vies spesiell oppmerksomhet.

Overgangstid

Midten av 1920-tallet var en overgangstid i Norge. Nyklassisismen var fremdeles dominerende: kraftstasjoner, banker, boliganlegg, idrettsanlegg, museer og kinoer bar preg av arven fra antikken. Lars Backer bidro med Frogner kino, vakre Villa Larsen og et universitetsprosjekt i klassisk stil. Samtidig skrev Backer, og andre med ham, om nødvendigheten av en ny arkitektur. I 1927 kom det norske gjennombruddet: restaurant Skansen.

Funkis-gjennombruddet
For norsk og nordisk arkitektur ble året 1930 et tidsskille. En stor utstilling i Stockholm denne sommeren presenterte en visjon av fremtidens arkitektur som vakte stor begeistring hos publikum. Den nye stilen fikk kallenavnet «funkis». 1930 var også det året Lars Backer døde, bare 38 år gammel, av en streptokokkinfeksjon. Hans tre siste bygninger var med på å bane veien for den nye arkitekturen i Norge. De to første, Skansen og Ekebergrestauranten, ble møtt med voldsom kritikk. Horngården derimot, som sto ferdig i 1930, ble tatt godt imot – og den nye arkitekturen hadde seiret.

Lars Backer, «Skansen», 1927

Restaurant Skansen blir rekna som det første funksjonalistiske bygget i Oslo. Den solgule restaurantbygningen låg langs Rådhusgata, lengst bort frå Akershus, medan uteserveringa, for 2 000 gjestar, var på terrassen mot festninga. Friluftsrestauranten vende ryggen til resten av Kontraskjæret. Dette skjedde ved hjelp av ein lang loggia med plass til femti bord, der gjestane var beskytta mot regn. Etter denne følgde ein høg orkesterpaviljong som vart avslutta med ei elegant trapp på skrå.

I det smalare området bort til festningas utstikkande murar sette Backer opp eit telt som skjulte ein gammal garasje. Her ytst var terrenget stupbratt, fritt for tre og utsikta på sitt beste. På 1930-talet var friluftserveringa på Skansen tettpakka på varme sommardagar av øldrikkande, dresskledde menn med lyse, runde stråhattar.

Funkisperla vart riven hausten 1970 fordi kulturminnemyndigheitene ønska å tilbakeføre Kontraskjærområdet på Akershus til opprinneleg park. Politikarane i Oslo følgde rådet, og vedtok rivinga.


Filmproduksjon: Sindre Johnsen

Kilde: Nasjonalmuseet