På MIT og Harvard starter studentene semesteret med å gjøre noe annet enn å studere, skriver Trond Ikdahl Andersen. Andersen er selv student ved MIT.
Januar er en helt spesiell måned både på MIT og Harvard. Istedenfor å starte rett på vårsemesteret er dette nemlig tiden for å skaffe seg hands-on-erfaring. På begge disse skolene har jeg virkelig fått oppleve at man blir oppfordret til å tidlig sette teori i praksis, noe som passer godt med MITs motto «mens et manus» («mind and hand»). I denne ånden benytter MIT og Harvard januar til å eksponere elevene for forskningsjobber, internships og utenlandskurs.
Kristel Smentek, førsteamanuensis i kunsthistorie ved MIT, foklarer hvordan de omfattende illustrasjoner i Denis Diderots Encyclopédie utfordret mange av fordommene mot manuelt arbeid ved å vise hvor mye intellektuelt arbeid som ligger bak mange manuelt og maskinelt tilvirkede produkter.
Det som gjorde encyklopedien intellektuelt og historisk viktig, var at den tok opp i seg den nye holdningen til kunnskap som Voltaire hadde importert til Frankrike fra England. Dette var en vitenskapelig tilnærming som hadde Francis Bacon og Isaac Newton som sine store forbilder. I encyklopedien ble dette idealet forenet med en filosofisk tilnærming som fremfor alt orienterte seg ut fra John Locke. Som verkets redaktør vedgikk Diderot at hans mål var å «forandre den tradisjonelle måten å tenke på».
Kilde: DN.no
Januar er en helt spesiell måned både på MIT og Harvard. Istedenfor å starte rett på vårsemesteret er dette nemlig tiden for å skaffe seg hands-on-erfaring. På begge disse skolene har jeg virkelig fått oppleve at man blir oppfordret til å tidlig sette teori i praksis, noe som passer godt med MITs motto «mens et manus» («mind and hand»). I denne ånden benytter MIT og Harvard januar til å eksponere elevene for forskningsjobber, internships og utenlandskurs.
Kristel Smentek, førsteamanuensis i kunsthistorie ved MIT, foklarer hvordan de omfattende illustrasjoner i Denis Diderots Encyclopédie utfordret mange av fordommene mot manuelt arbeid ved å vise hvor mye intellektuelt arbeid som ligger bak mange manuelt og maskinelt tilvirkede produkter.
Det som gjorde encyklopedien intellektuelt og historisk viktig, var at den tok opp i seg den nye holdningen til kunnskap som Voltaire hadde importert til Frankrike fra England. Dette var en vitenskapelig tilnærming som hadde Francis Bacon og Isaac Newton som sine store forbilder. I encyklopedien ble dette idealet forenet med en filosofisk tilnærming som fremfor alt orienterte seg ut fra John Locke. Som verkets redaktør vedgikk Diderot at hans mål var å «forandre den tradisjonelle måten å tenke på».
Kilde: DN.no
Legg inn en kommentar