Byutvikling for fotgjengerne

Foto: Unsplash

Erling Dokk Holm skriver om arkitektur i Dagens Næringsliv. Han skriver om begrepet «Walkable», en betegnelsen amerikanerne benytter når de nå begynner å interessere seg for å legge til rette for fotgjengere. Amerikanske byer har stått i motortransportens tegn, men nå begynner denne utviklingen å snu.

Christopher B. Leinberger og Patrick Lynch fra George Washington University School of Business har laget en liste hvor de rangerer USAs byer etter andelen gode «walkable urban places». Rangeringen har fått stor effekt på både offentlig politikk og på adferden til privat kapital. I USA utvikles det nå betydelig mer boligeiendom der gode gå miljøer er tillagt vekt, enn bare for noen få år siden.

I den amerikanske byen Portland har byplanleggeren Mark Larabee undersøkt hvor mye folk er villig til å bruke føttene. Han har kommet frem til at i en tett klassisk bykjerne er mer enn halvparten av innbyggerne villige til å gå i 20 minutter før de vurderer å ta andre transportformer i bruk. 20 minutter er omtrent den tiden det tar å gå sakte i to kilometer.

Det Larabee har funnet ut er innlysende; skal folk gå må de ha hyggelig omgivelser å spasere i. Trygge og opplyste gater som har variert bebyggelse, og aktivitet på gateplan. Med andre ord ikke noe annet enn den gode gammeldags tette byen, den som ble konstruert før privatbilen ble oppfunnet. Den er kjennetegnet av en ordentlig byform, med kvartaler, fortau av en viss bredde, arkitektoniske kvalitet, og der boliger og arbeidsplasser ikke er separert, men vevet sammen. Dette er den byen folk både vil ha og bør ha. Imidlertid planlegges ikke sjelden det omvendte, spesielt her hos oss, i dette lange landet med noen ytterst få millioner innbyggere.

Kilde: DN.no