Et makerspace er en digital sløyd fordi det er et rom fylt av verktøy som for eksempel 3D-printere, laserskjærere, loddebolter, symaskiner og roboter. Dette er verktøy som lar oss skape nye ting på nye måter. Makerspacet kan brukes til lengre undervisningsopplegg på hverdagene (2–6 timer) og til åpne drop-in-aktiviteter i helger og ferier. Tilbudet vil strekker seg fra lavterskel aktiviteter, som å bygge konstruksjoner med sugerør, til mer avanserte langvarige undervisningstilbud, for å lære laserskjæring og 3d-printing.
– I fremtiden trenger man nye møteplasser hvor barn lærer seg å kode eller koble noe fysisk, man trenger et lavterskeltilbud til byens befolkning inn til realfagene. Derfor mener jeg at store teknologibedrifter som Det Norske Veritas, Kongsberggruppen og Statoil bør putte samfunnsansvarspengene sine inn makerspaces, for å bidra til kunnskapsformilding i et moderne bibliotek, sier Ida Faldbakken, daglig leder av Norway Makers.
Medialab Prado i Madrid. Flotte lokaler, men de viser seg vanskelig å fylle. Det tar tid å bygge opp et miljø av faste brukere, og her kan utdanningsinstitusjonene spille en rolle. |
– Vi har sagt at vi er interessert i å diskutere dette videre. En viktig del av bibliotekutdanningen handler om praksis, og da er det nesten utenkelig at det ikke bør være et samarbeid med Deichman, sier rektor Curt Rice til Aftenposten.
Koblingen til utdanningsintsitusjoner er trolig nødvendig. En trenger å ha trykk på å bringe folk inn til disse stedene, ellers blir det lett flotte tilbud, men som blir lite brukt. Fremdeles er det få kompetente brukere, og mange må derfor få en grunnleggende innføring for at miljøer skal kunne vokse fram med tilstrekkelig mange interesserte.
Legg inn en kommentar