 |
| Åpne merder innebærer forurensning, men også sløsing med energiressurser. Foto: Norsk Havbrukssenter |
Ifølge scenario trukket opp av Miljødirektoratet så skal vi i 2030 kjøre rundt i personbiler og varebiler som enten går på elektrisitet eller hydrogen. Store vogntog skal drives fremover av blant annet biogass, eksempelvis basert på kloakk fra avløpssystemer, husdyrmøkk, halm, hogstavfall og matavfall. Fantastisk, men det er liten tvil om at slam fra oppdrettsnæringen også må inkluderes i slike planer. Dette er en enorm ressurs som i dag bare slippes ut, med forurensning og tap av energi som resultat.
Hvert år kastes et energipotensial på fire Alta-utbygginger rett i fjorden. I en Bioforsk-rapport (vol 7, nr. 110 2012) skriver Svalheim og Solli at slam fra produksjon av 1 tonn laks kan ha et biogasspotensiale opp mot 1,9 MWh. Ekstrapolerer man dette tallet til Norges samlede lakseproduksjon på drøye 1.2 millioner tonn kan det produseres opp mot 2,4 TWh årlig. Til sammenligning produserer det omstridte kraftverket i Alta 0,66 TWH. Tar man med biomassen fra selvdød laks øker potensialet ytterligere. Det hevdes at oppdrettsnæringen skal vokse med 5-gangeren. Da er man fort oppe i en tapt bioressurs på over 15 Altakraftverk basert på dagens biogass teknologi.
Med lukkede merder vil industriens totale behov for strøm tilsvare 1-1,2 TWh, inklusive vannsirkulasjon. Energibehovet kan man derfor dekke med egen bioenergi og i tillegg bli en netto kilde til grønn energi i form av strøm levert over nettet eller drivstoff. Det hadde vært flott om vogntog i størrelsesorden 50.000 enheter per år kunne rulle miljøvennligbasert på biogass fra utslipp fra laksen de frakter.
Restene fra slik energiproduksjon kan brukes til gjødsel med fosforressursen intakt. Utslippene kommer under kontroll. Medisin og kjemikaliebruk blir minimert og mye av kjemikalieinnholdet i gjødselproduktet er dermed eliminert.
/../
Vi kan ikke forstå hvordan myndighetene, som skal oppfylle inngåtte miljøavtaler, kan se bort fra slamoppsamling fra oppdrett som en energiressurs. Kontroll med utslippene åpner også for lokalisering til mindre værutsatte produksjonssteder og mer sentraliserte bearbeidings- og transportknutepunkt. Dette gir storskalafordeler, forenkler logistikken og kan føre til et betydelig redusert transportbehov totalt sett.
Fakta – årlige utslipp fra oppdrettsnæringen:
- 1100 tonn kobberimpregnering fra nøtene, 4-6 ganger mer enn fra bunnstoff fra fritids båter før dette ble forbudt på 80 tallet.
- 60.000 tonn nitrogen, dobbelt så mye som om alle norske bønder skulle kjørt all husdyrmøkka rett i fjorden
- 10.000 tonn fosfor, ca. 75 % av Norges fosforutslipp. Fosfor er grunnlaget for at planter kan vokse, verdens kjente fosforressurser er tømt om 50 år.
- 5 tonn azametifos, 5 tonn diflunenzuron og 3 tonn teflubenzuron (kitinhemmere) som sørger for at lakselusa ikke får skiftet skall. Hummer, reker og krabber får heller ikke skiftet skall og dør. Langtidseffekten vet man lite om. Lakselusa er blitt resistent mot alle kjente farmasøytiske våpen og man pøser på med mer av alt i livsfarlige cocktailblandinger man ikke aner konsekvensen av (kitinhemmere kan være kreftfremkallende).
- Siste nye våpen i arsenalet er hydrogenperoksid (H2O2) og formalin. I 2015 er det brukt 32.000 tonn ren hydrogenperoksid, som er etsende. Etter behandling av laksen i brønnbåt spyles stoffet sammen med svimeslåtte lus ut midtfjords og tar med seg generasjoner av små krepsdyr, reker, og mye småfisk som havner i utslippsområdet før stoffet er tynnet ut.
- Dødeligheten i oppdrettsnæringen er nå så høy at hver 5. laks eller 50 millioner stk dør hvert år. Dette skyldes blant annet at ovenstående tvilsomme stoffer blir brukt på levende vesener.
- Oppdrettsnæringen påvirker ville laksefisker da anleggene fremstår som rene lusefabrikker. I tillegg rømmer det flere oppdrettslaks (inkludert smolt) enn det finnes villfisk. Dette fører til genetisk forurensing og varig genetisk endring hos villfisk.
Kilde: Altaposten.no
Innlegg
Legg inn en kommentar