Høvelbenk eller 3D-printer – eller begge deler?

Fra en annen tid: Sløydtime ved Trondheim Framhaldsskole (1958) 

Få høvelbenken tilbake i skolen! skriver lektor Vidar Iversen i en kronikk i Agderposten. Han viser til at kunst- & håndverkstimene for mange elever er et kjærkomment avbrekk i en teoritung skolehverdag. Samtidig kan lese-, skrive- og regneferdigheter oppøves gjennom arbeid med målestokk og arbeidstegninger. De med praktiske ferdigheter, de kommende håndverkerne, får utfolde seg.

Høvelbenken er et flott bilde på betydningen av praktiske fag, men som praktisk objekt er den kanskje utdatert. Men hvordan ser så den nye sløyden ut?

• Les også: 3D-printing og fremtidens industriproduksjon

3D-printing av trekompositter var en øyeåpner for undertegnede.

Samme dag leser jeg i DN.no som har en lengre sak om hvorfor svenskene er så mye mer innovative enn hva vi er i Norge. Tidligere denne måneden ble Sverige kåret til verdens nest mest innovative land, kun slått av Sør-Korea. Norge havnet helt nede på 14. plass. DN.no har blant annet intervjuet gründer av betalinsselskapet iZettle, Jacob de Geer. Han har følgende å melde:

– I Sverige har barn fortsatt tresløyd og sytimer. Hvorfor ikke lære alle barn å programmere i åtteårsalderen? Vi kommer aldri til å få verdens største syindustri. Det er – dessverre, kan man si – billigere å kjøpe nye strømper enn å reparere de gamle. Myndighetene må satse skikkelig på utdannelse og premiere innovasjon. I Sverige ser man at regjeringen ofte løfter frem de etablerte selskapene som H&M og Ikea. Det er lett å gjøre, de har skapt mange arbeidsplasser og fungerer bra. Men vi vil at det skal skapes ti Spotify-er til. Da må man løfte frem andre rollemodeller.

• Les også: Vil ha Makerspaces ved vitensentrene

Ny teknologi er i ferd med å gjøre produktutvikling, markedsføring og produksjon billigere, raskere og mer tilgjengelig for flere. Teknologi som før var forbeholdt større bedrifter, er nå tilgjenglig for amatører. Eksempler på dette er digitale fabrikasjonsverktøy som 3D-printere, som før kostet flere hundre tusen i innkjøp og krevde spesialkompetanse, men som nå kan kjøpes som byggesett for noen hundre dollar og benyttes til prototyping av nær sagt hvem som helst. 

Er sløyd fortsatt aktuelt?
Bodil Hansen stiller i sin masteroppgave «Trearbeid og treverksteder i grunnskolen» spørsmål om hvorvidt tradisjonene etter det gamle faget sløyd fortsatt er aktuelle i dagens og fremtidens samfunn og skole?

Begrepet sløyd er nemlig utelatt i styringsdokumentene til skolen. I Kunnskapsløftet snakkes det i stedet om arbeid i tre og harde materialer.

Iversen trekker linjene tilbake til skolereformatoren Hartvig Nissen, som på midten av 1800-tallet var en varm talsmann for det demokratiske dannelsesideal. Nissen tok ikke vare til orde for en teoretisk dannelse, men mente at dannelse like gjerne kunne bli til gjennom yrkesfag. Slik ble dannelse et viktig aspekt ved faget sløyd, som ble etablert som et obligatorisk fag i 1889. Sløyden ble den gang kalt håndarbeid for gutter.

Nye teknologier og verktøy det enklere å starte produktutvikling og produksjon av maskinvare. Dagens håndarbeid utføres ikke på samme måte som før. Noe forsvinner på veien, men samtidig skapes nye muligheter. Veien fra idé til produkt til bedrift har aldri vært kortere, og denne bevegelsen – «the maker movement» – omtales som «den nye sløyden», en del av en ny industriell revolusjon.

– Vi kombinerer tradisjonell teknologi fra tresløyden, med moderne teknologi fra digital fabrikasjon i vår nye avdeling. Makerspacet skal være et sted du ikke forlater uten å ha skapt noe fysisk, sier prosjektleder for makerspacet, Jon Haavie. Det er viktig at iPad-generasjonen som vokser opp i dag, ikke bare blir forbrukere, men at de finner glede i å skape selv. Etableringen av makerspaces er viktig for å inspirere en ny generasjonen kreative hoder som kan ta over stafettpinnen etter oljen. Skapekraft er den nye oljen, sier Haavie ved Teknisk museum.

• Les også: 3D-printing av treverk

Skapergleden og evnen til å omsette ideer til konkrete objekter er det sentrale, men de objektene vi produserer i dag er annerledes enn de som dominerte for noen tiår siden.

For mye teori i skolen

I essayet «De manuelle» (Morgenbladet 21.08.14) stilte tømrermester Ole Thorstensen seg kritisk til dagens utdanningspolitikk. Thorstensen adresserer det overdrevne fokuset på at alle bør ha ta en akademisk utdanning.

Thorstensen kom også nylig med boken En snekkers dagbok:

Iversen viser videre til Ann Karin Sandal ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hun har undersøkt hvordan elevene på yrkesfag opplever spranget fra ungdomsskole til videregående skole. Noen av funnene er ikek så overraskende: elevene kan lite eller ingenting om praktiske yrker eller yrkesfag. Derfor vel mange vidaregåande opplæring på svakt grunnlag, sier Sandal til forskning.no.

Iversen skriver at kun én av tre K & H-lærere under 30 år har studiepoeng i faget, viser undersøkelse foretatt av SSB i 2014. Av de obligatoriske fagene i grunnskolen er det ingen fag der unge lærere har så lite formell utdannelse. De estetiske fagene er heller ikke obligatoriske i lærerutdanningen og velges derfor bort av studentene.

Regjeringens utredning «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser» (NOU 2015:8) legger vekt på at de praktiske og estetiske fagene må styrkes i fremtidens skole. Fagene representerer mange innganger til elevenes læring og bidrar derfor i stor grad til en tilpasset opplæring i en inkluderende skole og til elevenes skolemotivasjon.

Kortsiktig tenkning kan straffe seg. Kunst & håndverk må gjøres obligatorisk i lærerutdanningen, og det må innføres kompetansekrav på linje med norsk, engelsk og matematikk for å undervise.

Det er en sterk kobling mellom håndverkskompetanse og innovasjon på teknologisk høyt nivå. Morgendagens samfunn kommer til å trenge flere, ikke færre entreprenører. Likeledes trengs flere sløydlærere, ikke færre og for å ivareta kulturarven trengs flere håndverkere, skriver Iversen. Konklusjonen hans er klar: – Få høvelbenken tilbake i skolen!