Foto: Robertprax |
For det første er det klart at boligskatt vil redusere boligprisene ganske mye. Men spiller egentlig det så stor rolle for en familie om de betaler 10.000 i renteutgifter eller alternativt 7000 i renteutgifter pluss 3000 i boligskatt? At gjelden nominelt sett er lavere, har liten praktisk betydning så lenge kontantutgiftene forblir omtrent de samme.
/../
Argument nummer to er at boligskattesubsidien gir større og bedre boliger enn vi egentlig trenger. Men er det et stort samfunnsproblem? Om du taper tusen kroner i måneden i renter for kvadratmeter du ikke har bruk for, så hjelper det lite at du får 270 av disse kronene igjen på skatten. Siden skattesubsidien i utgangspunktet bare gjelder for egen bolig, begrenses problemet effektivt.
/../
For det tredje hevdes det at boligskatt gir fordelingsgevinster. Nå er det i utgangspunktet slett ikke åpenbart at mer utjevning er ønsket. Vi er i dag det tredje mest utjevnede landet i OECD, men våre fattige er sannsynligvis mer velstående enn slovenerne som innehar topplasseringen. Selv om vi skulle ønske mer fordeling, er ikke eiendomsskatt nødvendigvis den beste måten å få til det på. Arveavgift og formuesskatt er vel så effektive virkemidler.
Sannsynligheten for at boligskatt blir innført er liten. Fordelene er diskutable. Ulempene er store. Det er kanskje på tide at også vi økonomer innser det?
Kilde: DN.no
Legg inn en kommentar