Byggforskrifter hindrer innovasjon og bygninger mennesker kan forstå

Foto: Baumschlager Eberle

Arkitekt Harald Gjøvaag mener arkitekturen står i fare for å bli forskirftstyrt, i en grad som gjør at det snart kan bli umulig å videreføre norsk byggeskikk. Samtidig går vi glipp av innovative løsninger, som for eksempel kontorbygget 2226, tegnet av Baumschlager Eberle i Østerrike.

Dagens bygninger krever mindre og mindre energi, samtidig som mer og mer blir brukt på vedlikehold og service for å opprettholde redusert energibruk. I sin beskrivelse av 2226 skriver Baumschlager Eberle at ideen om bygninger som fungerer som kraftverk minner om utopier fra modernismen. Den eneste som forstyrrer energibalansen fra en ideell verden er den menneskelige fajtoren. Baumschlager Eberle har derfor ingen intensjon om å erstatte naturen med teknologi. Bygningen har ingen oppvarming, ventilasjon eller kjølesystem, og flyten av energi blir styrt av menneskene som bruker bygget. 

2226 er en steinbygning med vegger, dører og høyloftede rom. Bygget trenger lite tilførsel av energi, og elementære arkitektoniske virkemidler tas i bruk for å skape en følelse av velvære som stammer fra den hyggelige proporsjoner og selvforklarende bruk. De bygningsmessige og energirelaterte løsningene bygger på kunnskaper Baumschlager Eberle har bygget opp gjennom 27 år. 

Om vinteren står spillvarme for mey av oppvarmingen, men vinduenes lufteåpninger kun åpnes dersom innholdet av karbondioksid i rommene kommer over et visst nivå. I varmt vær er ventilene åpne om natten for å utnytte naturlig kjøling. Bygget har dermed hverken oppvarmingskilder eller ventilasjon, men 76 cm tykke teglsteinsvegger pusset med kalk innvendig og utvendig.

– Det er så lavteknologisk du kan få det: Med unntak av en CO2-måler med sensor som sørger for at vinduer og luker åpnes og lukkes avhengig av luftkvalitet. Innendørstemperaturen beveger seg mellom 22 grader og 26 gjennom hele året.

Gjøvaag fremhever Gaia arkitekters langvarige arbeid for at byggeforskriftene skal være mer åpne for mangfold og fleksibilitet i valg av tekniske løsninger.

– Det er et paradoks at det snart blir umulig å videreføre norsk byggeskikk med dagens regler, og at det siste hensynet byggeforskriftene synes å ta er til arkitekturen som sådan. Som arkitekter reagerer vi selvsagt på dette, og vi må jobbe knallhardt videre med å yte en saklig kritisk motstand mot kontraproduktive regler, sier Gjøvaag.

Kilde: TU.no