Angus Deaton om økonomisk ulikhet som problem

Kilde: Table 2.9 of World Development Indicators: Distribution of income or consumption The World Bank (2014)

I land som USA og Storbritannia har forskjellene mellom folk økt nesten uavbrutt siden 1970-tallet. Gapet øker også andre steder.

– Folk innser at noe virkelig dramatisk er på gang. Det er en risiko for at ulikheten ikke lenger er bærekraftig, sier årets nobelprisvinner i økonomi, Angus Deaton til DN.no.

Deaton får nobelprisen for sin forskning på spørsmål knyttet til økonomisk ulikhet. Spørsmålene er vesentlige fordi ulikheter kan bremse den økonomiske veksten i et samfunn. Han har også sette på sammenhengene mellom inntekt og opplevd levestandard – et spørsmål som setter Perspektivmeldingen, ja, i perspektiv med hensyn til fremtidig øking i levestandard. Økt inntekt virker nemlig kun positivt opp til et punkt.

– Jeg bekymrer meg for den ekstreme ulikheten. Det kan gå på bekostning av demokratiet. Veldig rike mennesker kan ta over demokratiske prosesser på bekostning av oss andre. Det er en fare for at det kan skje, sier Deaton.

Deaton trekker frem finansieringen av valgkampen i USA, der et lite antall rike personer finansierer det meste av ballet. Han nevner også dagens bistandspolitikk i mange vestlige land.  Sammenligninger globalt er her en dårlig målestokk mellom land med svært forskjellig utgangspunkt. Å «pøse» penger inn i fattige land har liten hensikt. Det fungerer bedre å satse på bekjempelse av sykdommer og bedre levekårene i fattige land.

Et lite sideblikk her, men Roy Becks illustrering av hvorfor immigrasjon aldri kan løse fattoigdomsproblemene er absolutt severdig:



Det støtter Deantons poeng om at verdens fattigdom må løses der disse faktisk finnes.

– Alle land må prøve å finne ut hvor mye ulikhet man kan tolerere og hvor godt utbygd sikkerhetsnett man ønsker. Amerikanere og europeere ser ulikt på dette. Man kan hevde at mye ulikhet og lite sikkerhetsnett fremmer innovasjon, utvikling og økonomisk vekst. Skandinavia har prioritert å bygge ut sitt sikkerhetsnett. Det finnes ikke ett riktig svar, sier Deaton.



Mye som henger sammen her, men det er også verd å høre på Gary Haugen. Hans poeng er at fattigdom først og fremst er knyttet til hverdagsvold. Skal man bekjempe fattigdom bør en derfor begynne med å bygge opp fungerende systemer som faktisk kan håndheve lovene. Det gjør oss bedre i stand til å svare på spørsmålet som Deaton ikke besvarer ovenfor. Poenget er nemlig at de rikeste kjøper seg sikkerhet, dermed har de ikke behov for offentlige systemer som kan beskytte befolkningen mot vold:

Kilde: DN.no