HiBs nye høgskolebygg – ikke så bra som mange skal ha det til

Undervisningsbygg er en ganske annen oppgave enn et kontorbygg. Et av Norges største bygg innen denne kategorien er Høgskolen i Bergen (HiB) Campus Kronstad.

Det nye høgskolebygget  har knapt fylt ett år, og har allerede vunnet flere priser for estetikken, samt kategorivinner for universell utforming da Norsk design og arkitektursenter delte ut sin innovasjonspris.

Studenparlamentsrepresentant for lærerutdanningen ved HiB, Kjærsti Rønneberg, har tidligere skrevet et leserinnlegg om manglene på HiB. I en fiktiv jurybegrunnelse skriver hun blant annet:

Grunnet det fraværende fokuset på den faktiske brukergruppen ser juryen seg nødt til å spare på utdelingen av prisen i håp om at høgskolen og Statsbygg skal se muligheten til å rette opp en del av fadesene på tomten de har til rådighet og skal utbygge i fremtiden. Juryen håper at denne prisen som faktisk betyr noe (i motsetning til de tre andre bygget har fått tildelt) kan være en gulrot for å disponere muligheten best mulig.

Stikkontakter ofres for lavt energiforbruk

At Kronstad som et så nytt bygg ikke har klart å ta hensyn til den digitaliserte skolehverdagen vi lever i er flaut, sier Rønneberg.

Sivilarkitekt Gudrun Molden i HLM Arkitektur AS, en av byggets arkitekter. Hun forteller til Studvest at man bør se på møbleringen som er tilstede fra før og hvorfor dette ikke fungerer. Hun mener også at møblementet burde vært supplert med stikkontakter fra begynnelsen av.

– Dette har nok vært et issue hele veien, men energiforbruket har vært viktig å holde nede og derfor er det få stikkontakter på Campus Kronstad. Vi skal prøve å påvirke en forbedret løsning og kontakte Statsbygg som har oppfølging av fast inventar, sier Molden.

Biblioteket, riktignok før sittergrupper har kommet på plass. Leseplasser ligger opp på den åpne messaninen. Polert betonggulv er kanskje ikke det beste, støymessig, for å si det forsiktig.

– Biblioteket er det nærmeste du kommer en stille leseplass på Kronstad. Men det er ikke i nærheten så strengt som det er på en vanlig lesesal, og det går folk her hele tiden. Det er rett ned til biblioteket. Det er høyt over taket og det er lytt. Her må de også ty til skjøteledninger for det har ikke blitt tenkt på å integrere stikkontakter ved arbeidsplassene, forteller Rønneberg.

Flotte fellesarealer, men ikke særlig egnet for den som vil lese. Her er det full trafikk til daglig.

Høgskoledirektør Christian Fotland sier at Høgskolen i Bergen har hatt en moderne filosofi med hensyn til leseplasser, og at hele skolen skal tas i bruk:

– Mange av studentene liker å studere i areal med noe aktivitet, og har også mulighet til å sitte på bibliotek og grupperom samt seminarrom og noen lesesaler for de som ønsker det. Alt i alt mener vi at våre to hovedcampus er godt tilrettelagt for studentene, men det er jo alltids noen områder man kan bli bedre på.

Når det kommer til stikkontaktene sier Fotland at det har blitt forbedret gjennom sommeren, og at HiB har fokus på dette som en av deres videre prioriteringer.

Sosialsoner er viktig, men områder som dette kunne trolig vært utnyttet bedre.

Kilde: studvest.no