Boligskatt – tre fluer i en smekk

Foto: Martin Nyrop

Siden midten av 1990-tallet har norske boligpriser steget med over 200 prosent, og norske husholdninger får stadig større gjeld. Det har fått Det internasjonale pengefondet, OECD, Norges Bank og et samlet norsk fagmiljø til å rope på tiltak.

Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Erlend Eide Bø står bak studien «Taxation of Housing: Killing Several Birds with One Stone» (PDF). Her kommer det frem at ved å øke skatteprovenyet med 11 prosent vil dette kunne føre til at boligprisene vil falle med hele 18 prosent, skattesystemet vil bli 20 prosent mer omfordelende, og endringen vil føre til 40 milliarder i økte skatteinntekter.

Utviklingen i boligmarkedet dukker stadig opp i den offentlige debatten i Norge. Rask prisstigning og høy terskel for førstegangskjøpere er særlig omtalt. Økt boligbeskatning har også vært foreslått, blant annet av flere offentlige utvalg. Det finnes gode argumenter for å øke skatten på bolig, som i det norske skattesystemet er lavere enn på andre formuesobjekter.

Økt boligbeskatning kan sees som en løsning på flere utfordringer:

1. Høyere boligbeskatning vil redusere boligpriser og redusere behovet for høye boliglån. 
2. Det er en måte å øke skatteinntekene som ikke reduserer insentivene til å arbeide. 
3. Økt boligskatt vil øke økonomisk effektiv ved å redusere overinvesteringer i bolig.

Den foreslåtte skatterøkningen er progressiv, men vil treffe en gruppe eldre med lav inntekt hardt. Politisk er nok dermed dette temmelig dødt.