Trolleybussene kommer tilbake

Trolleybusser er i drift i 150 byer rundt om i Europa, men i Norge ble de aller fleste rutene lagt ned på 1960-tallet. Bergen er unntaket, med kontinuerlig drift siden 50-årene. Men også her har trolleybussdriften hengt i en tynn tråd.

Nå utredes imidlertid en utvidelse av tilbudet i Bergen og Stavanger og Nord-Jæren kommer trolig til å velge denne teknologien til sin kollektivsatsing. Tirsdag blir det klart om Rogaland fylkeskommune satser på trolleybusser til den nye bussveien i Stavanger og Sandnes, som skal stå klar i 2021.

• Les også: Rullebånd kan erstatte T-banen

Trolleybussene fungerer omtrent som trikker, ved at de får strøm fra kontaktledninger over kjørebanen. Teknologien har en rekke fordeler, mener Jan-Helge Sandvåg, teknisk sjef i Tide Buss i Bergen.

– Når vi nå går inn i en trend hvor batteridrift blir et stort fokusområde og mange sier at det er fremtidens driftsform, så er det klart at broen mellom batteridrift og trolleydrift er veldig kort. Det handler om hvor du henter strømmen fra, for bussene er egentlig like. Kombinerer batteri- og trolleydrift kan bussene lade batteriene når de kjører på trolleynettet, og bruker batteriet på ruter hvor det ikke er trolleynett.

Trikk og trolleybuss i Ullevållsveien i Oslo, 1960- Foto: Ole Mjelva

– Trolleybuss er et alternativ som har vært litt oversett. Men det er utprøvd teknologi, som tar bort usikkerheten. Trolleybussene får strøm rett fra kjøreledningen, og trenger heller ikke stoppe for å lade. Ved lange ruter og hyppige avganger er dette en stor fordel, sier Tore Jensen, rådgiver i samferdselsavdelingen i Rogaland fylkeskommune, til Teknisk Ukeblad.

Hvis infrastruktur må etableres, er det ifølge en analyse utarbeidet av Rogaland fylkeskommune og Trivector Trafik AB 18 prosent høyere driftskostnader på trolleybuss kontra dieselbuss, og henholdsvis ti og to prosent høyere enn for biogass og hybrid. Infrastrukturen har til gjengjeld en levetid på inntil 60 år. I Bergen har den vært i drift siden 1950.



Kilde: TU.no