 |
| Originalillustrasjon: Libby Levi CC-BY-SA |
Han skriver blant annet:
Norge er et lite land, og vi kan ikke være best på alt. Selv store land innser det. Næringsnøytraliteten er død og begravd. Tyskland har utviklet strategien Industrie 4.0 og Storbritannia har definert åtte områder der de kan bli verdensledende. Selv i kapitalismens høyborg USA, har de utviklet en reshoring-strategi for å hente hjem industriarbeidsplasser som ble flagget ut for tiår siden.
/../
En slik strategi vil innebære å satse på de områdene hvor vi har best forutsetninger for å lykkes. Vår historie har vist oss hvorfor det er en smart strategi. Fortellingen om det norske oljeeventyret er en god illustrasjon. Takket være at Norge hadde sterk kompetanse innenfor maritim industri, prosessindustri og gruvedrift klarte vi gjennom en målrettet omstilling å utvikle en verdensledende oljeteknologiindustri. I fjor eksporterte vi oljeteknologi til alle verdens hjørner for 200 milliarder kroner. Oljeeventyret er altså menneskeskapt og et resultat av en villet politikk.
Tilsvarende er det liten tvil om at det næringslivet vi skal leve av om 20 til 30 år, kommer til å vokse ut av den industrien og forskningen vi er sterkest på i dag. Oljeindustrien, maritim sektor og marine næringer er de fremste eksemplene. Gjennom en målrettet satsing på samarbeid mellom disse bransjene og teknologioverføring til andre bransjer kan vi skape nye industrieventyr.
De blå-blå er på glid, og vi ser initiativ som går i riktig retning. Et eksempel er Norwegian Pumps & Pipes – et prosjekt for kompetanseoverføring mellom olje- og helsesektoren, som fikk fem millioner ved året statsbudsjett. Forskere tilknyttet prosjektet mener det er betydelig likheter mellom å studere strømning av vann, olje og gass i et reservoar, og det å studere spredning av kreftceller i kroppen.
Slike prosjekter er viktige, fordi vi vet at kunnskapsutviklingen går stadig raskere. Før andre verdenskrig brukte vi tiår på å doble verdens kunnskap. Nå bruker vi år. Økende digitalisering vil etter hvert doble kunnskapen i løpet av måneder. Utfordringen vi står overfor er altså ikke å skaffe ny kunnskap, men å gå fra kunnskap til kommersialisering.
Her er det store hull i virkemiddelapparatet som må tettes, men da er ikke næringsnøytralitet veien å gå. Tvert i mot, vi må satse mest der vi har de beste forutsetningene for å lykkes, nemlig der vi allerede er best.
Kilde: Akademikerne
Norge er et lite land, og vi kan ikke være best på alt. Selv store land innser det. Næringsnøytraliteten er død og begravd. Tyskland har utviklet strategien Industrie 4.0 og Storbritannia har definert åtte områder der de kan bli verdensledende. Selv i kapitalismens høyborg USA, har de utviklet en reshoring-strategi for å hente hjem industriarbeidsplasser som ble flagget ut for tiår siden.
/../
En slik strategi vil innebære å satse på de områdene hvor vi har best forutsetninger for å lykkes. Vår historie har vist oss hvorfor det er en smart strategi. Fortellingen om det norske oljeeventyret er en god illustrasjon. Takket være at Norge hadde sterk kompetanse innenfor maritim industri, prosessindustri og gruvedrift klarte vi gjennom en målrettet omstilling å utvikle en verdensledende oljeteknologiindustri. I fjor eksporterte vi oljeteknologi til alle verdens hjørner for 200 milliarder kroner. Oljeeventyret er altså menneskeskapt og et resultat av en villet politikk.
Tilsvarende er det liten tvil om at det næringslivet vi skal leve av om 20 til 30 år, kommer til å vokse ut av den industrien og forskningen vi er sterkest på i dag. Oljeindustrien, maritim sektor og marine næringer er de fremste eksemplene. Gjennom en målrettet satsing på samarbeid mellom disse bransjene og teknologioverføring til andre bransjer kan vi skape nye industrieventyr.
De blå-blå er på glid, og vi ser initiativ som går i riktig retning. Et eksempel er Norwegian Pumps & Pipes – et prosjekt for kompetanseoverføring mellom olje- og helsesektoren, som fikk fem millioner ved året statsbudsjett. Forskere tilknyttet prosjektet mener det er betydelig likheter mellom å studere strømning av vann, olje og gass i et reservoar, og det å studere spredning av kreftceller i kroppen.
Slike prosjekter er viktige, fordi vi vet at kunnskapsutviklingen går stadig raskere. Før andre verdenskrig brukte vi tiår på å doble verdens kunnskap. Nå bruker vi år. Økende digitalisering vil etter hvert doble kunnskapen i løpet av måneder. Utfordringen vi står overfor er altså ikke å skaffe ny kunnskap, men å gå fra kunnskap til kommersialisering.
Her er det store hull i virkemiddelapparatet som må tettes, men da er ikke næringsnøytralitet veien å gå. Tvert i mot, vi må satse mest der vi har de beste forutsetningene for å lykkes, nemlig der vi allerede er best.
Kilde: Akademikerne
Innlegg
Legg inn en kommentar