Klimaendringene gjør at havet kan stige opptil 30 centimeter på Sør- og Vestlandet innen 2050 og 80 centimeter mot slutten av dette århundret. Smelting av ismasser på land og oppvarming av havet er de viktigste årsakene til økt havnivå.
Dersom iskappene i Antarktis kollapser før 2100, kan det gi et betydelig tillegg, men det er på nåværende tidspunkt ikke nok kunnskap og forståelse om disse prosessene til å beregne om og når dette vil skje, eller hvor mye havnivåstigning det vil bety.
Smelting av iskappen på Grønland kan få betydelig konsekvenser for verdens havnivå, men vil ikke ha like stor innflytelse på havnivået langs norskekysten. Det viser rapporten «Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100» laget av Nansensenteret/Bjerknessenteret og Kartverket, på oppdrag for Miljødirektoratet.
Resultatene er basert på oppdaterte data fra FNs klimapanels femte hovedrapport, og beregninger er gjort for hver norske kystkommune.For store deler av norskekysten stiger havet i dag raskere enn landet. Dersom havnivåstigningen fortsetter å akselerere vil stadig flere steder oppleve stigende vannstand.
Rapporten vurderer endringene i havnivå i forhold til tre utslippsbaner: lav, middels og høy.
Fram mot år 2100 vil en liten global oppvarming øke vannstanden med mellom minus 10 og pluss 30 cm, avhengig av hvor du er i Norge.
Med stor global oppvarming forventes det at vannstanden vil øke med mellom 20 og 60 cm. Nivåer opptil 30 cm høyere enn dette er også sannsynlig.
Ifølge rapporten vil et stormflonivå som før i gjennomsnitt bare oppsto hvert 200ende år, inntreffe langt oftere framover mot 2100. Hyppigheten vil variere fra sted til sted. Om 50 år kan for eksempel Stavanger og Bergen vente seg at dagens 200 års stormflonivå inntreffer hvert år (det vil si en hel meter over vanlig høyvann).
Mest sårbare for stormflo er lavtliggende områder med stor befolkningstetthet. Høyere stormfloer vil føre til at flere områder enn i dag blir utsatt for oversvømmelser i framtiden. Og i områder som allerede opplever oversvømmelser ved stormflo vil hyppigheten øke dramatisk.
Kilde: Miljødirektoratet
Dersom iskappene i Antarktis kollapser før 2100, kan det gi et betydelig tillegg, men det er på nåværende tidspunkt ikke nok kunnskap og forståelse om disse prosessene til å beregne om og når dette vil skje, eller hvor mye havnivåstigning det vil bety.
Smelting av iskappen på Grønland kan få betydelig konsekvenser for verdens havnivå, men vil ikke ha like stor innflytelse på havnivået langs norskekysten. Det viser rapporten «Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100» laget av Nansensenteret/Bjerknessenteret og Kartverket, på oppdrag for Miljødirektoratet.
Resultatene er basert på oppdaterte data fra FNs klimapanels femte hovedrapport, og beregninger er gjort for hver norske kystkommune.For store deler av norskekysten stiger havet i dag raskere enn landet. Dersom havnivåstigningen fortsetter å akselerere vil stadig flere steder oppleve stigende vannstand.
Rapporten vurderer endringene i havnivå i forhold til tre utslippsbaner: lav, middels og høy.
Fram mot år 2100 vil en liten global oppvarming øke vannstanden med mellom minus 10 og pluss 30 cm, avhengig av hvor du er i Norge.
Med stor global oppvarming forventes det at vannstanden vil øke med mellom 20 og 60 cm. Nivåer opptil 30 cm høyere enn dette er også sannsynlig.
Ifølge rapporten vil et stormflonivå som før i gjennomsnitt bare oppsto hvert 200ende år, inntreffe langt oftere framover mot 2100. Hyppigheten vil variere fra sted til sted. Om 50 år kan for eksempel Stavanger og Bergen vente seg at dagens 200 års stormflonivå inntreffer hvert år (det vil si en hel meter over vanlig høyvann).
Mest sårbare for stormflo er lavtliggende områder med stor befolkningstetthet. Høyere stormfloer vil føre til at flere områder enn i dag blir utsatt for oversvømmelser i framtiden. Og i områder som allerede opplever oversvømmelser ved stormflo vil hyppigheten øke dramatisk.
Kilde: Miljødirektoratet
Legg inn en kommentar