Klima i Norge 2100

Rapporten "Klima i Norge 2100" er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret /Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, og Kartverket.

Rapporten beskriver kort årsaker til klimaendringer og variasjoner, og Norges beliggenhet i forhold til storstilte vær- og strømingsmønstre. Den beskriver klimautviklingen i Norge siden siste istid slik den kan tolkes fra indirekte «proksydata», og målt klimautvikling gjennom tiden med instrumentelle målinger. Deretter beskrives beregnet klimautvikling gjennom det 21ste århundre under forskjellige antagelser om framtidige utslipp av klimagasser.

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Hvor store klimaendringene blir, er avhengig av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover.

- Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig. For Norge er det særlig endringer i nedbør, som gir overvanns- og flomproblemer og stigende havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk klimaservicesenter.

Med utgangspunkt i de nyeste globale utslippsscenarioene fra FNs klimapanel, har forskerne sett på hva dette betyr for Norge.

- Jeg er svært fornøyd med at vi, som koordinerende etat for arbeidet med klimatilpasning, kan bidra til å framskaffe ny kunnskap som kommunene og andre trenger for å planlegge for et klima i endring, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Resultatene av beregningene for Norge bekrefter i stor grad det vi har sett tidligere, men med ny kunnskap hefter det nå mindre usikkerhet ved resultatene enn forrige gang.

Hovedfunnene i rapporten

• Dersom utviklingen i klimagassutslipp fortsetter som i dag, beregnes følgende medianverdier for klimaendringer for Norge fram mot slutten av dette århundret:
• Årstemperatur: Økning på ca. 4,5 grader.
• Årsnedbør: Økning på ca. 18 prosent.
• Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.
• Regnflommene blir større og kommer oftere.
• Snøsmelteflommene blir færre og mindre.
• I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder.
• Det blir færre isbreer og de som er igjen blir mye mindre.
• Havnivået øker med mellom 15 og 55 centimeter - avhengig av lokalitet.

Jo lavere klimagassutslipp, jo mindre blir klimaendringene. Rapporten understreker imidlertid også at klimaendringene allerede er her slik at tilpasning uansett blir nødvendig.

Kilde: Miljødirektoratet