«Han forandret Oslo» - Frode Rinnan

Frode Rinnan (ca 1940)

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Arkitekt Frode Rinnan var handlekraftig og banebrytende i sitt fag, sosial i omgangsformen og politisk i sin tenkemåte. Etterkrigstidas strategiske samfunnsbyggere snakket samme språk, et sosialdemokatisk, planøkonomisk og teknokratisk språk. Derfor var Rinnan på rett sted i rett tid til å føre an og planlegge de første drabantbyene i Aker. På den måten forandret han Oslo på 1950-tallet.

Som barn av det 20. århundre levde Frode Rinnan et begivenhetsrikt liv i spennet mellom visekunst, revy, politisk og ideologisk kamp, motstand og krigsfangenskap, funkisarkitektur og by- og boligplanlegging. Noen har kalt ham arbeiderbevegelsens designer og strateg i byggingen av det fysiske sosialdemokratiet. Eller var han mer en katalysator som fløt med strømmen og grep de mulighetene som bød seg?

- Frode Rinnan var et fascinerende renessansemenneske med mange talenter. Jeg vil nok først og fremst trekke frem drabantbyarkitekten og byutvikleren Rinnan. Det er der han sterkest har markert seg. Før dette var han idrettsarkitekten, det var disse anleggene folk oppsøkte og la merke til, sier forfatter Ivar Sekne.

Denne uken kom hans biografi «Han forandret Oslo», historien om arkitekten Frode Rinnan. Han ble etter hvert omtalt som arbeiderbevegelsens hoffdesigner og strateg i byggingen av det fysiske sosialdemokratiet i hovedstaden. Rinnans arkitekturpolitikk var tuftet på funksjonalisme og sosial boligbygging.

Hans store grep var å planlegge lav, men kvalitetsmessig god bebyggelse, boliger strippet for krimskrams som var fordyrende utenfor sentrum av Oslo.

- Samtidig sørget han for lange transportlinjer inn til bydelene med lett tilgang til byen. Han innså at dette aldri ville bli noe mer enn boligbyer. Det som skjedde i sentrum, denne myldringen rundt butikker og restauranter, det så han ikke for seg her. Det var ikke det han la opp til, sier Sekne.

I dag er det likevel de færreste som kjenner til Frode Rinnan og hans virke. Jon Guttu, arkitekt, boligforsker og forfatter mener det kan skyldes folks holdning til drabantbyene på 70- og 80-tallet.

- Jeg tror dette henger sammen med utviklingen av drabantbyen, denne måten å utvikle Oslo på var veldig populær på 40- og 50 tallet, ja helt opp til 60-tallet. Så kom drabantbyene i vanry, samtidig som den arkitekturen som Rinnan representerte, etterkrigsmodernismen, også kom i vanry. I dag har folk etter hvert oppdaget kvalitetene ved drabantbyene, derfor er det hyggelig at Rinnans innsats nå får den anerkjennelsen den fortjener, sier Guttu.

Kilde: Aftenposten