 |
| Solvang kolonihager på Sogn i Oslo Foto: Kjetil Ree |
De siste årene har det verden over blitt mer oppmerksomhet rundt dyrking av nyttevekster i urbane strøk. Jordflekker i bakgårder, på tak, i offentlige rom og på rivningstomter. Det er å ta for hardt i å si at slike dyrkeprosjekter preger byene. Får asfaltbøndene det som de vil, er imidlertid dette bare begynnelsen på et byliv der flere dyrker tomat på taket, grønnkål i bakgården og squash på parkeringsplassen.
Oslo kommune har i dag 21 parsellhager med tilsammen omtrent 900 parseller. I tillegg kommer skolehager og steder som Bygdøy kongsgård og Geitmyra matkultursenter for barn. Med jevne mellomrom er parsellhagene truet av nærings- og boligbygging, tross interessen og behovet de lange ventelistene vitner om.
«Vi skal finne og utnytte de døde byrommene,» sier byråd for miljø og samferdsel Guri Melby når hun forsikrer at det ikke er dagens parker som skal omgjøres til potetåkre (Nationen 26.6.). Å finne ubrukte byrom i Oslo er en enkel sak. Like viktig blir det derfor å gå kritisk igjennom regelverk som i dag hindrer aktivitet i offentlige rom.
Landbruksmeldingen bør bli konkret, ikke fagre ord om en grønnere by, mens ildsjelene kjemper med kronglete regelverk og utallige instanser i Bymiljøetaten og Næringsetaten om alt fra å skaffe brukbar jord til å få servere en vaffel til ildsjelene som vil grave i jorden.
Oslo kommune har i dag 21 parsellhager med tilsammen omtrent 900 parseller. I tillegg kommer skolehager og steder som Bygdøy kongsgård og Geitmyra matkultursenter for barn. Med jevne mellomrom er parsellhagene truet av nærings- og boligbygging, tross interessen og behovet de lange ventelistene vitner om.
Når Oslo bystyre i høst legger frem den aller første jordbruksmeldingen for hovedstaden, vil småbøndene i byen lese med lupe. Inneholder den en bevisst strategi for parsellhager og småskala dyrkeprosjekter à la
«Vi skal finne og utnytte de døde byrommene,» sier byråd for miljø og samferdsel Guri Melby når hun forsikrer at det ikke er dagens parker som skal omgjøres til potetåkre (Nationen 26.6.). Å finne ubrukte byrom i Oslo er en enkel sak. Like viktig blir det derfor å gå kritisk igjennom regelverk som i dag hindrer aktivitet i offentlige rom.
Landbruksmeldingen bør bli konkret, ikke fagre ord om en grønnere by, mens ildsjelene kjemper med kronglete regelverk og utallige instanser i Bymiljøetaten og Næringsetaten om alt fra å skaffe brukbar jord til å få servere en vaffel til ildsjelene som vil grave i jorden.
Hva var det viktigste vi lærte av parsellivet? Litt mer respekt for maten og de ordentlige bøndene, selvfølgelig. At det tar tid fra frø til tallerken. At det er morsommere å grave i jorden når man gjør det sammen med andre. Men kanskje først og fremst en banal sannhet som i grunn gjelder behandlingen av byrom generelt: Hver minste flekk trenger mye omsorg og vedlikehold. Så enkelt.
Kilde:: osloby
Kilde:: osloby
Innlegg
Legg inn en kommentar