Tettere bebyggelse som "klimatiltak"

Visjonen om 10-minuttersbyen har vært utgangspunktet for planleggingen av Madla-Revheim.

Stavanger kommune lanserer visjonen om 10-minuttersbyen, som utgangspunktet for planleggingen av Madla-Revheim. Visjonen bygger på et nærhetsprinsipp hvor det er kort gåavstand fra boligen til de fleste daglige gjøremål som skole, barnehage, kollektivtilbud, nærbutikk, annen handel, service, rekreasjon, lek- og aktivitetsområder.

– I Stavanger er 10-minuttersbyen blitt et begrep blant politikere og byplanleggere. Det er absolutt et skritt i riktig retning. Men det er et ganske stort sprik mellom oppfattelse og hva som faktisk ligger i begrepet. Jeg er redd for at det er blitt et alibi for å bygge satellittbyer, sier rkitekt og byutvikler Alexandria Algard.

En grunn til at byfortetting ikke blir omfavnet i større grad av dem som styrer, er ifølge Algard den norske ideen om at alle skal bo i enebolig, at alle skal ha egen hage og eget hus. Byen, derimot, handler om å dele, påpeker hun.

Fremtidens by selges inn som kompakt og klimavennlig, da først og fremst knyttet til energiforbruket til transport. Med 10 minutters gangavstand til arbeid, skole og kulturtilbud, vil hverdagens gjøremål befinne seg innenfor en liten radius. I utgangspunktet gunstig for innbyggere og for klima og miljø.

Det finnes en rekke studier som illustrerer hvor viktig kompakte byer er for energibruk. Newman og Kenworthys nå etter hvert klassiske studie fra 1989 viser en tydelig sammenheng mellom byers utbredelse og bruk av bensin per person. I en spredt by som Houston bruker innbyggerne i snitt 15–20 ganger så mye bensin som innbyggerne i en superkompakt by som Hongkong. Andre studier har vist at klimautslipp per person øker jo lengre ut fra bykjernen man kommer.

I et globalt perspektiv er det vanskelig å forestille seg at det er mulig å takle klima- og energiutfordringene uten mer bærekraftige og kompakte former for byutvikling. Økt urbanisering kan gi muligheter til å bruke energi og ressurser mer effektivt om det gjøres på rett måte, ifølge Tarje I. Wanvik, stipendiat ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen.

Wanvik trekker frem Bergen som eksempel på en by som ikke er takt med en slik utvikling.

– Det er mange grunner til at byfortetting ikke skjer i praksis. En åpenbar grunn er at det er vanskeligere å fortette en by enn å bygge på i utkanten. En annen årsak er nok at det mangler forståelse for hva slags fortetting som gir best uttelling, sier Aud Tennøy, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), til Samferdsel.

Kilde: Samferdsel