 |
| Vemork kraftstasjon. Foto: Tor-Egil Farestveit, 2008 |
─ Dette er en stor dag og fantastiske nyheter for Norge og Telemark. Nå er det vedtatt at vår industriarv skal tas vare på for framtidige generasjoner. Verdensarvstatus åpner også for ny næring og arbeidsplasser i regionen. Jeg har tro på at Telemark griper muligheten de dermed har fått. Nå vil vi vise at vi kan verne kulturarven samtidig som vi legger til rette for verdiskaping, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
─ Jeg vil gjerne takke alle som har stått på for å få dette i havn. Telemark fylkeskommune og Tinn og Notodden kommuner har gjort en formidabel innsats, med stor støtte fra Vinje kommune. UNESCO legger stor vekt på lokal oppslutning om søknader. Den lokale entusiasmen i Rjukan og Notodden har helt klart vært viktig. Nå kommer verden til Telemark, sier riksantikvar Jørn Holme.
Den nyvunne verdensarvstatusen vil bli feiret med stor folkefest for alle innbyggerne i verdensarvområdet 21. august.
Rjukan-Notodden industriarv
Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydros pionervirksomhet i norsk og internasjonal sammenheng innen utvikling av den elektrokjemiske industrien. Som verdensarv kan regionen fortelle om industrieventyret der vannet blir gjort om til elektrisk kraft, og der kunstgjødsel ble produsert for en voksende befolkning i verden.
Rjukan og Notodden vitner om den samfunnsomveltningen som fant sted i den vestlige verden ved inngangen til 1900-tallet. Norges natur, som er rik på fossefall, var et konkurransefortrinn i arbeidet med å etablere den nye kraftkrevende industrien. Det å reise verdens største kraftstasjoner i avsidesliggende områder, var i seg selv en stor bragd. Utbyggingen av industri for hittil ukjente produkter var resultatet av vitenskapelige prestasjoner og entreprenørskap av internasjonale dimensjoner.
Rjukan-Notodden industriarv består ikke bare av imponerende kraftverk og industrianlegg. Den infrastrukturen som ble bygd opp rundt industrien, den sosiale boligbyggingen og velferdstiltakene i regi av selskapet Hydro, er også en viktig del av Rjukan-Notodden industriarv. Det er denne helheten som gjør verdensarvstedet spesielt.
Verdensarvstedet på Rjukan og Notodden
Det er et stort område med viktig industrihistorie som nå har kommet gjennom nåløyet og inn på verdensarvlisten. Inkludert buffersonen dekker området nesten fire hundre kvadratkilometer. Det går fra Møsvatn på Hardangervidda ned til Heddalsvatnet, en strekning på over ni mil.
Verdensarvstedet består av fire ulike komponenter:
- Kraftproduksjonen. Dammer, tunneler, kraftlinjer og et utvalg kraftstasjoner fra Møsvatn til Notodden, der vannkraft ble omgjort til elektrisk kraft.
- Fabrikkområdene. Hydroparkene på Rjukan og Notodden, med bygningsmasse og maskiner, som lysbueovnene.
- Transportåren. Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to jernbaneferger fram til utskipningspunktet for kunstgjødsel på Notodden.
- Industrisamfunnet. Flere bydeler på Notodden, og Rjukan Hydro-by – en hel by bygd av Norsk Hydro, med boliger, institusjoner, næringsbygg, veier og parker.
Norsk verdensarv
Norge har fra før følgende steder på verdensarvlisten:
- Bergkunsten i Alta
- Bryggen i Bergen
- Røros bergstad
- Urnes stavkirke
- Vegaøyan
- Vestnorsk fjordlandskap
- Struves meridianbue (fire punkter i Norge på denne transnasjonale verdensarven)
Innlegg
Legg inn en kommentar