Hele styret i Europa Nostra fikk en omvisning i Y-blokken, i regi av Statsbygg. Etter turen, som pressen ikke fikk lov til å være med på, sa generalsekretæren seg godt fornøyd med det hun og resten av styret hadde fått se.
- Les også: Markering for bevaring av Y-blokka
- Det er alltid mulig å få myndighetene til å snu i slike saker, spesielt ved hjelp av folkeopinionen. Det er til syvende og sist opp innbyggerne i Norge å øve press på myndighetene for å bevare dette bygget, sier visepresident John Sell i Europa Nostra.
Først neste år blir det avgjort om Y-blokken skal tas opp på den gjeve «The 7 Most Endangered»-listen. Innen den tid skal Europa Nostra bruke mye tid på å studere bakgrunnsinformasjon de nå har fått.
- Les også: Tvillingbyggene
Generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen håper at Y-blokken skal bli tatt inn på vernelisten.
- Fagfolkene fra Europa Nostra stilte spørsmål ved nødvendigheten av å rive dette bygget. Jeg mener det engasjementet de viste med tydelig viser at resten av Europa lurer på vi her i Norge holder på med, sier han.
Kilde: osloby
Oppdatering 03.07.15:
Skisser av Erling Viksjø fra presentasjonen av høyblokken i Byggekunst 1-1959. Viksjø hadde allerede i den gangen en klar ide om hvordan han ønsket å bruke den fremtidige Y-blokka som lavbygg mellom Høyblokka og Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. Y-blokka ble først bygd ti år senere, i 1969:
Innlegg
Fortidsminneforeningen later til å mene at kulturminnevernet i regjeringskvartalet er konsentrert til å dreie seg om bevaring av y-blokka. Et merkelig resonnement. Når ble det vedtatt at arkitekturhistorien begynner og slutter med 60-tallets Viksjø-modernisme? HER ER FORTIDSMINNEFORENINGEN PÅ VILLE VEIER. Det finnes viktigere ting for dem å holde på med. Y-blokka inngår i en større sammenheng og det blir helt feil når dette bygget skal bestemme rammene for den videre utviklingen i Oslo sentrum. Spesielt når den representerer totalt feilslått byplanlegging med et dødt og menneskefiendtlig bymiljø som resultat. Det blir også helt feil når det gjelder hensynet til de andre eksisterende bygningene som er involvert og som også burde oppta Fortidsminneforeningen. Det er kun riving av y-blokka som vil yte dem rettferdighet.
SvarSlettAntar du med de "andre eksisterende bygningene" ikke mener Høyblokka. Y-blokka og Høyblokka må jo sies å høre sammen.
SvarSlettEllers så er det jo alltid en diskusjon om og når en bygning eventuelt skal gå over fra å være et bygg i samtiden til å bli sett på som en bygning av historisk betydning. Det må vel sies å være Fortidsminneforeningens oppgave å delta i den diskusjonen.
I Regjeringskvartalet har vi en situasjon hvor det ikke er vanskelig å påvise at Y-blokka har hatt en negativ innvirkning på byutviklingen i området. Denne delen av Oslo har mange viktige kulturminner som vil dra nytte av at Y-blokka blir borte. Da er det en feilvurdering av Fortidsminneforeningen å favorisere Y-blokka.
SlettDet er ikke opplagt at Y-blokka og Høyblokka hører sammen og det kan ikke være tvil om at Høyblokka er et langt viktigere bygg enn Y-blokka. Man kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av de åpne og gode byrommene som Y-blokka visstnok skal skape og dens "krumme armer og flotte kurver" er vanskelige å få øye på på grunn av plassmangel. Når Fortidsminneforeningen velger å delta i debatten bør det være basert på faglighet og ikke subjektiv synsing. 60-talls modernismen er godt tatt vare på i Oslo og i Regjeringskvartalet ved Erling Viksjøs viktigste bygg Høyblokka.
Det mest "faglige" en kan komme opp med er kanskje Riksantikvarens vurdering. Her står det
SlettRiksantikvaren har forståelse for et behov for nye bygninger i Regjeringskvartalet. S-blokka har begrenset verneverdi (ikke fredningsklasse) og R 4 har ingen verneverdi. Direktoratet ser det som fullt mulig med et betydelig nytt byggevolum i disse to kvartaler. Det er fullt mulig å etablere et vesentlig høyere sikkerhetsnivå i forhold til Høyblokka og Y-blokka, modernisere bygningene innvendig og samtidig ta vare på de viktigste interiør og integrerte kunstverk.
Med Empire-kvartalet forsvant det i sin tid et viktig avtrykk av nasjonens og statens nyere historie. Nå står vi igjen i en situasjon der vi må velge hva vi skal ta med videre. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets verneplan for Regjeringskvartalet tilkjennegir de kulturhistoriske verdiene som er knyttet bl.a. til Høyblokka. Disse er ikke tapt. Vi står i fare for bokstavelig talt å kaste vrak på det noe av det beste og det fremste vårt land klarte å reise i 1950- årene og som satte oss på kartet også i arkitektonisk og kunstnerisk sammenheng. Heller enn å svekke grunnlaget for å bevare Høyblokka har angrepet 22. juli i år gjort det tydeligere hvorfor vi må ta vare den.