Er kald fusjon fremtidens energikilde?

Michael McKubre demonstrerer kald fusjon ved SRI International.
Foto: Steven B. Krivit

Jeg er selv ute av stand til å vurdere sannhetsgehalten i dette, men de siste årene har stadig flere forskere begynt å tro på LENR (Low Energy Nuclear Reaction). Indikasjonene på at det kan være mulig å få såkalt kald fusjon til å virke, er så overbevisende at Forsvarets forskningsinstitutt nå foreslår at Norges forskningsråd bør undersøke feltet nærmere og sette av penger til et forprosjekt for å følge med på utviklingen.

Fusjon fører også til langt mindre problemer med avfall enn eksisterende atomkraftverk, som er basert på fisjon (deling av atomer). Derfor var oppmerksomheten enorm da to ledende forskere i 1989 offentliggjorde resultatene av et eksperiment som de kalte kald fusjon. Bare ved hjelp av enkle hjelpemidler fra sitt eget laboratorium, hevdet Stanley Fleischmann (en av verdens ledende elektrokjemikere på det tidspunktet) og Martin Pons å ha funnet en metode for å produsere varme ved hjelp av forsvinnende lite brensel.

Etter bare noen ukers frenetisk, men fruktesløst arbeid med å gjenta eksperimentet, erklærte den amerikanske fysikerkongressen at kald fusjon måtte være umulig. Stanley Fleischmann og Martin Pons ble fratatt all ære og fikk sine karrièrer ødelagt.

De siste par årene har det skjedd en tydelig revitalisering av feltet, som langsomt er i ferd med å komme inn i den vitenskapelige varmen igjen. Siden 1989 er det publisert over 100 vitenskapelige artikler om LENR. Det amerikanske gravejournalistprogrammet 60 minutes ba i 2009 den amerikanske fysikerforeningen, der skeptikerne er svært mange, om å utpeke en helt uavhengig ekspert til å se på LENR-forskningen. De pekte selv på den anerkjente fysikeren Robert Duncan, som før programmet var svært kritisk. I motsetning til mange andre kritikere hadde Duncan dermed mulighet og tid til å sette seg inn i stoffet. Etterpå var tonen til Duncan en helt annen:



- Eksperimentene er nå gjentatt så mange ganger at effekten ikke kan benektes, sa Duncan. Han vedgikk samtidig at årsaken til effekten fortsatt ikke er kjent.

I november i fjor samlet den norske ingeniørforeningen Tekna og Norges Tekniske Vitenskapsakademi 50–60 norske forskere og fagfolk til et seminar om de nye LENR-funnene. Der holdt en av de ledende forskerne, Michael McKubre fra forskningsstiftelsen SRI, et innlegg hvor han kom med en vitenskapelig forklaring på hvorfor det var umulig for alle de som forsøkte å gjenta Fleischmann og Pons' forsøk i 1989 å klare det. Forskerne visste ikke da hvor viktig det var å preparere materialene på forhånd, slik Fleischmann og Pons gjorde, påpekte han. McKubre påpekte at forsøkene i dag lar seg reprodusere konsekvent, selv om størrelsen på utbyttet er ganske varierende.

Den «omvendte» skeptikeren Robert Duncan påpekte at hele fysikkfeltet de siste tiårene har kommet på villspor fordi teoriene er blitt altfor sterke.

- Hvis man måler noe, som også lar seg repetere, men som ikke stemmer med teoriene, så er holdningen at det må være noe feil med målingene. Men slik er jo ikke den vitenskapelige metode. Alle menneskehetens fremskritt har vært avhengig av vår evne til faktisk å la oss overraske og dermed ta utviklingen i nye retninger, sier Duncan.



Kilde: Aftenposten