Rimelig arbeidskraft forandrer det økonomiske bildet om kring resirkulering i andre land. For eksempel Zabbalin - en koptisk gruppe i Kairo i Egypt som livnærer seg ved innsamling og gjenvinning av søppel.
Foto: Ayoung0131
|
Funnene som Annegrete Bruvoll, ansatt i konsulentselskapet Vista analyse, igjen presenterer er i og for seg interessante. Hun påpeker også betimelig at en først bør sette seg mål og deretter velge de beste virkemidlene for å nå dem.
- Her er dette snudd helt rundt. Man bestemmer at virkemiddelet er sortering og gjenvinning uten å definere målene og uten å vurdere alternative virkemidler. Gjenvinning er blitt et mål i seg selv, men uten nærmere begrunnelse, sier Bruvoll.
Bruvoll konkluderer imidlertid med at dersom det økonomisk lønnsomt å samle inn og gjenvinne avfall, så er det bra, og videre:
- Dette bør en overlate til markedet. Statlige og kommunale myndigheter bør konsentrere seg om å redusere utslipp og andre miljøproblemer, og sørge for at kommunale gebyrer er lavest mulig, sier hun.
Det er her det for alvor begynner å lukte skjult agenda. Jeg er helt med på at det mest fornuftige er å brenne avfall, gitt at dette skjer i en sammenheng som kan skape energi og at gjenvinning vil krever så mye energi at vinningen går opp i spinningen. Markedstenkningen virker imidlertid noe hul. Innenfor en markedslogikk kan det fort lønne seg å importere søppel fra Italia, og eksportere vårt eget søppel til Sverige. Det gir mening økonomisk, men lar seg neppe forsvare i et samlet miljøregnskap.
Svaret er åpenbart, og ganske enkelt: vi må forbruke mindre. Det er imidlertid en beskjed de færreste liker å høre. Da er det dessverre enklere å betale "avlat" gjennom nærmest meningsløs kildesortering.
Legg inn en kommentar