Miljøutviklingen i "Framtidens byer"

«Framtidens byer» blir tettere og befolkningen der reiser mer miljøvennlig. Samtidig klarer ikke majoriteten av byene å holde seg innenfor tillatt antall døgn med for mye svevestøv, som er den forurensningstypen som i størst grad påvirker menneskers helse.

De største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø finner man i byer. I overkant av en tredjedel av Norges befolkning bor i de 13 byene som inngår i programmet «Framtidens byer». Rapporten Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i «Framtidens byer» gir en presentasjon av et sett indikatorer som beskriver viktige trekk ved utviklingen i miljøtilstand, og miljøpåvirkning i byene som utgjør «Framtidens byer».



Tettstedsarealet per innbygger ble redusert i årene 2000-2013, i tråd med idealet om den tette, urbane byen med plass til mange mennesker og aktiviteter. Det er også et mål at bygging skjer innenfor etablerte tettstedsgrenser. I perioden 2003-2013 har likevel fortettingsgraden blitt redusert, noe som tilsier at nye bygg i mindre grad oppføres innenfor etablerte grenser.

Det er mer miljøvennlig med varehandel i sentrum enn på kjøpesentre man må kjøre til i utkanten av byene. I «Framtidens byer» ser det imidlertid ut til at varehandel i sentrum taper mot kjøpesentrene. Når det gjelder nærhet til dagligvarebutikk, skole og barnehage har det derimot vært en positiv utvikling. Både i «Framtidens byer» og landet som helhet har også tilgangen til leke- og rekreasjonsområder økt fra 2011 til 2013.



Bruken av miljøvennlig transport økte noe i perioden 2001-2013. Antall registrerte biler i 2013 viser imidlertid at flere husholdninger har to eller flere biler. Det var en svak økning av gang- og sykkelveier, men kilometer med gang- og sykkelvei per 1 000 innbygger i «Framtidens byer» er langt lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var det kun to kommuner blant «Framtidens byer» som holdt seg innenfor tillatt antall døgn med overskridelser av grenseverdien for svevestøv, som er den luftforurensningen som sterkest påvirker folks helse. De fleste byene reduserte likevel antall overskridelser fra 2005 til 2014.



Materialgjenvinning og forbrenning av husholdningsavfall anses som miljøvennlig håndtering av avfall. Sammenlagt er dette de viktigste håndteringsmåtene for husholdningsavfall og har hatt en økning i perioden 2007-2013. I «Framtidens byer» har strømforbruket totalt og per innbygger økt i perioden 2011 og 2012. I fylkene der «Framtidens byer» er lokalisert har utslipp av klimagasser økt fra 2009 til 2012, mens det i samme periode har vært en reduksjon i utslipp av klimagasser per innbygger. Utslipp fra veitrafikk er en stor utslippskilde, og har økt noe fra 2009 til 2012, men også her har det vært en reduksjon per innbygger.

Programmet «Framtidens byer» var et samarbeid som gikk fra 2008 til 2014 mellom de 13 byene som er med, næringslivet og staten om å redusere klimagassutslippene og forbedre bomiljøene i byene. Arbeidet er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.



Kilde: Byer og miljø - SSB