Veksten i boligprisene og husholdningsgjelden er først og fremst etterspørselsdrevet. Lav rente, lav boligbeskatning, lav arbeidsledighet, høy realinntektsvekst og tilflytting til sentrale områder er viktige forklaringsfaktorer. Forhold på tilbudssiden i kredittmarkedet har imidlertid også bidratt til veksten i gjeld og boligpriser. Det er sterk konkurranse i boliglånsmarkedet, med lett tilgang på kreditt. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse i fjor høst og annen informasjon fra tilsynsarbeidet tyder på at bankene har lempet sin kredittpraksis det siste året. Norges Banks utlånsundersøkelser tyder også på dette.
Selv om oljeprisfallet så langt har hatt liten virkning på produksjon og sysselsetting, kan et markant og varig oljeprisfall få store, negative virkninger for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten og leverandører til denne har stor betydning for fastlandsøkonomien.
Svakere utsikter og økt usikkerhet for norsk økonomi vil isolert sett bidra til å dempe husholdningenes lånelyst.
- Det er imidlertid en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser likevel vedvarer. Det vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe i en tid, men en slik utvikling er ikke bærekraftig. Risikoen for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet, vil i så fall øke, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
I brev til Finansdepartementet 16. mars 2015 foreslår Finanstilsynet å regulere krav til bankenes utlånspraksis for boliglån i en forskrift. Det som er normer i Finanstilsynets boliglånsretningslinjer, er formulert som krav i forslaget til forskrift. En slik innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget i forslaget til strammere utlånspraksis. I tillegg foreslås det noen innstramminger i kravene sammenlignet med gjeldende retningslinjer.
Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser
Innlegg
Legg inn en kommentar