 |
| Y-blokka. Foto: Mahlum |
Statsbygg har varslet arbeid med statlig regulering av nytt regjeringskvartal. Alle kan uttale seg til forslag til planprogram innen 27. mars.
Men innspillene vil ha begrenset effekt, siden avgjørende premisser allerede er lagt. Er dette «mer demokrati»?
Regjeringens beslutning av 22. mai 2014 ligger til grunn. Planprogrammet innebærer samlokalisering av regjeringen, riving av Y-blokken og en skyskraper bak Høyblokken.
Vesentlige forhold knyttet til kulturminner, bymiljø og samfunnssikkerhet blir ikke gjenstand for en bred offentlig prosess og utredning av alternativer, slik tilfellet ville vært ved kommunal regulering.
Politikere som byplanleggere
Den blåblå regjeringen ønsker færre innsigelser og mindre statlig innblanding i kommunenes planarbeid. Men i Regjeringskvartalet har de tatt styringen selv. Dette betyr mindre makt til fagmyndighetene. Riksantikvaren og andre forvaltningsorganer må akseptere premissene. Det frie og kritiske ordskiftet overlates til enkeltpersoner og organisasjoner som har mindre slagkraft i en reguleringsprosess enn de offentlige instansene.
Vanligvis kan statlige og fylkeskommunale organer fremme innsigelse mot reguleringsplaner som strider mot nasjonale interesser. Men ingen kan fremme innsigelse mot en statlig plan. Det ville uansett vært meningsløst i dette tilfellet, siden innsigelsessaker ender på kommunal- og moderniseringsministerens bord. Jan Tore Sanner har bestemt seg på forhånd.
Ved statlig regulering burde vi forvente at nasjonale interesser blir ivaretatt.
Men Regjeringen klakker til med 100 meter byggehøyde og riving av Y-blokken. Høyblokken reduseres til lilleputt og mister sin monumentale posisjon i bylandskapet.
En ny mastodont midt blant kulturminner som Bulls regjeringsbygning fra 1906, Trefoldighetskirken, Deichmanske, Youngstorget og Viksjøs regjeringskompleks, ville åpenbart blitt møtt med innsigelse ut fra en faglig vurdering.
Ifølge planprogrammet skal man utrede hvordan kulturhistoriske bygninger kan bidra til kvalitet i kvartalet, og tålegrensene til enkeltbygninger og kulturmiljø skal vurderes. En vits. Hadde Regjeringen begynt i den enden, ville vi neppe fått et samlokalisert regjeringskvartal her, og de ville fredet Y.
Hvem tror det er tryggest å samle de skjermingsverdige funksjonene på ett sted, endatil i skyhøyhus som er sårbare for luftangrep og brann? Ville spredte og mindre enheter, integrert i byens folkeliv og med godt vakthold, vært tryggere for både statsansatte og byens borgere? Også denne debatten burde vært bredere forut for valg av konsept.
Gå og se!
13. april stilles arkitektenes forslag ut i paviljongen ved Høyblokken. Da kan alle se hva 200.000 kvadratmeter bygningsmasse og 100 meter rett opp vil bety for bybildet. Noen hver kan få en overraskelse.
Hvis illustrasjonene og konsekvensutredningen viser at de samfunnsmessige følgene er så negative at prosjektet ikke kan anbefales – vil Regjeringen endre premissene da?
Nå må folket og den kritiske pressen til pers. Bruk muligheten!
Men innspillene vil ha begrenset effekt, siden avgjørende premisser allerede er lagt. Er dette «mer demokrati»?
Regjeringens beslutning av 22. mai 2014 ligger til grunn. Planprogrammet innebærer samlokalisering av regjeringen, riving av Y-blokken og en skyskraper bak Høyblokken.
Vesentlige forhold knyttet til kulturminner, bymiljø og samfunnssikkerhet blir ikke gjenstand for en bred offentlig prosess og utredning av alternativer, slik tilfellet ville vært ved kommunal regulering.
Politikere som byplanleggere
Den blåblå regjeringen ønsker færre innsigelser og mindre statlig innblanding i kommunenes planarbeid. Men i Regjeringskvartalet har de tatt styringen selv. Dette betyr mindre makt til fagmyndighetene. Riksantikvaren og andre forvaltningsorganer må akseptere premissene. Det frie og kritiske ordskiftet overlates til enkeltpersoner og organisasjoner som har mindre slagkraft i en reguleringsprosess enn de offentlige instansene.
Vanligvis kan statlige og fylkeskommunale organer fremme innsigelse mot reguleringsplaner som strider mot nasjonale interesser. Men ingen kan fremme innsigelse mot en statlig plan. Det ville uansett vært meningsløst i dette tilfellet, siden innsigelsessaker ender på kommunal- og moderniseringsministerens bord. Jan Tore Sanner har bestemt seg på forhånd.
Ved statlig regulering burde vi forvente at nasjonale interesser blir ivaretatt.
Men Regjeringen klakker til med 100 meter byggehøyde og riving av Y-blokken. Høyblokken reduseres til lilleputt og mister sin monumentale posisjon i bylandskapet.
En ny mastodont midt blant kulturminner som Bulls regjeringsbygning fra 1906, Trefoldighetskirken, Deichmanske, Youngstorget og Viksjøs regjeringskompleks, ville åpenbart blitt møtt med innsigelse ut fra en faglig vurdering.
Ifølge planprogrammet skal man utrede hvordan kulturhistoriske bygninger kan bidra til kvalitet i kvartalet, og tålegrensene til enkeltbygninger og kulturmiljø skal vurderes. En vits. Hadde Regjeringen begynt i den enden, ville vi neppe fått et samlokalisert regjeringskvartal her, og de ville fredet Y.
Hvem tror det er tryggest å samle de skjermingsverdige funksjonene på ett sted, endatil i skyhøyhus som er sårbare for luftangrep og brann? Ville spredte og mindre enheter, integrert i byens folkeliv og med godt vakthold, vært tryggere for både statsansatte og byens borgere? Også denne debatten burde vært bredere forut for valg av konsept.
Gå og se!
13. april stilles arkitektenes forslag ut i paviljongen ved Høyblokken. Da kan alle se hva 200.000 kvadratmeter bygningsmasse og 100 meter rett opp vil bety for bybildet. Noen hver kan få en overraskelse.
Hvis illustrasjonene og konsekvensutredningen viser at de samfunnsmessige følgene er så negative at prosjektet ikke kan anbefales – vil Regjeringen endre premissene da?
Nå må folket og den kritiske pressen til pers. Bruk muligheten!
Innlegg
Jeg har ingen tiltro til den "kritiske presse" lenger. Den har forlengst flagget side og inngår i et samspill med blinde arkitekter. Arkitekter som kun ser ett og ett bygg for seg, og ikke den sammenhengen det inngår i. Byutvikling er tydeligvis ikke deres sterkeste side.
SvarSlettPressen lar seg bruke av pressgrupper og er gamle venner med folk på innsiden av miljøet. Det de skriver om saken bringer intet nytt til torvs. Forutsigbart og kjedelig og fordummende. I tillegg stempling av de som har et annet syn på saken og som mener at y-blokka faktisk bør rives. Når kom det sist en artikkel med denne vinklingen?? Det har alltid vært delte meninger om y-blokka og det fins en rekke gode grunner til å rive den. De som mener at den bør rives er ikke nødvendigvis idioter. La også dem komme til orde.
"Folket" må på banen? Nå har dere holdt på lenge nok med forsøk på å indoktrinere folk om y-blokkas imaginære betydning - den skal visstnok være viktig både nasjonalt og internasjonalt. Dette er vås og keiserens nye klær. Dens betydning er blåst opp og har snart antatt uvirkelige proporsjoner. Den er selv årsaken til rasering av et viktig bymiljø i Oslo. For folk flest er y-blokka en bygning som ligger i veien, bokstavelig talt. La oss ta tilbake dette byrommet - og da må y-blokka rives.
Jeg er i og for seg enig i at Y-blokkas kvaliteter, isolert sett, kanskje ikke er all verden. Men det sentrale poenget her er vel at den inngår i en helhet. Det er jo et faktum at hele anlegget var i ferd med å få status som vernet forut for 22. juli 2011. Videre er vel mye av kritikken knyttet til at arkitektkonkurransen, der riving av Y-blokka er lagt inn som premiss. Et premiss som er trumfet gjennom politisk.
SlettDiskusjon bør absolutt være velkommen. Det er jo slett ikke gitt at alt som er bygd skal stå for evig.
Ellers blir det spennende å se hva som kommer når arkitektenes forslag offentliggjøres om fjorten dager. Det er i alle fall lett å stille seg bak oppfordringen om å sette seg inn i forslagene og diskutere konsekvensen av dem.