David Gianotten, arkitekt og partner i det anerkjente arkitektkontoret OMA, har fulgt norsk arkitektur i en årrekke. Han mener Oslo fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder urban arkitektur. Barcoderekken ikke er blitt vellykket sett i et urbant perspektiv, mener han.
Forrige uke holdt Gianotten et foredrag ved Arkitektenes hus i Oslo med fokus på urban arkitektur.
- Selve byggene i Barcode er ikke ille, men jeg synes ikke de passer inn i konteksten. Jeg ser kun arkitektur, men ikke arkitektur satt inn en sammenheng, og som gjenspeiler Oslo. I stedet er dette arkitektur som kunne stått hvor som helst. Og det er synd, for stedet er helt unik, sier Gianotten.
- Selve byggene i Barcode er ikke ille, men jeg synes ikke de passer inn i konteksten. Jeg ser kun arkitektur, men ikke arkitektur satt inn en sammenheng, og som gjenspeiler Oslo. I stedet er dette arkitektur som kunne stått hvor som helst. Og det er synd, for stedet er helt unik, sier Gianotten.
Rundt 9000 mennesker arbeider i dag i Baroderekken, mens 400 bor der. Så langt har to restauranter, et treningssenter, Klinikk for Alle, apotek frisør og Kunsthall Oslo åpnet sine dører for publikum.
- Målet må i stedet være å skape aktivitet og arbeidsplasser. Derfor er det så viktig å få generert aktivitet i et område, før du lager rammeverket. Hvis du starter med rammeverket og tror at dette vil føre til aktivitet, vil du ofte bomme. Gjør du det motsatte kan du ikke mislykkes, sier han.
Maria Louise Rognerud, bygulvsleder i Oslo S Utvikling, vedgår at det tar tid før området vil sette seg som attraktivt for befolkningen i Oslo. I løpet av året kommer det blomsterbutikk, dagligvare, kaffebarer, kiosk, renseri, frisør, gastropuber og restauranter i området.
- Det som er bygget så langt i Bjørvika, står for cirka 30 prosent av den planlagte, nye bebyggelsen. Vi er således fortsatt i en tidlig fase av den totale utviklingen av området. Det har hittil vært mest fokus på å få kontorleietakerne på plass. Bygulvet åpner gradvis etter hvert som nye leiekontrakter inngås. Den siste tiden har vi hatt god frekvens på kontraktsignering. Dette genererer et betydelig antall nyåpninger i løpet av året og vil igjen gi publikum en større grunn til å oppsøke området, sier hun.
- Det er meningsløst å si at Barcode er feilslått for bylivet når mindre enn halve Bjørvika er ferdigstilt. I området skal det bygges et nytt bibliotek, 5000 boliger, flere tusen nye arbeidsplasser, trikkerute og ikke minst Munchmuseum, sier Bård Folke Fredriksen, Oslos byråd for byutvikling.
Kilde: osloby
- Målet må i stedet være å skape aktivitet og arbeidsplasser. Derfor er det så viktig å få generert aktivitet i et område, før du lager rammeverket. Hvis du starter med rammeverket og tror at dette vil føre til aktivitet, vil du ofte bomme. Gjør du det motsatte kan du ikke mislykkes, sier han.
Maria Louise Rognerud, bygulvsleder i Oslo S Utvikling, vedgår at det tar tid før området vil sette seg som attraktivt for befolkningen i Oslo. I løpet av året kommer det blomsterbutikk, dagligvare, kaffebarer, kiosk, renseri, frisør, gastropuber og restauranter i området.
- Det som er bygget så langt i Bjørvika, står for cirka 30 prosent av den planlagte, nye bebyggelsen. Vi er således fortsatt i en tidlig fase av den totale utviklingen av området. Det har hittil vært mest fokus på å få kontorleietakerne på plass. Bygulvet åpner gradvis etter hvert som nye leiekontrakter inngås. Den siste tiden har vi hatt god frekvens på kontraktsignering. Dette genererer et betydelig antall nyåpninger i løpet av året og vil igjen gi publikum en større grunn til å oppsøke området, sier hun.
- Det er meningsløst å si at Barcode er feilslått for bylivet når mindre enn halve Bjørvika er ferdigstilt. I området skal det bygges et nytt bibliotek, 5000 boliger, flere tusen nye arbeidsplasser, trikkerute og ikke minst Munchmuseum, sier Bård Folke Fredriksen, Oslos byråd for byutvikling.
Kilde: osloby
Innlegg
Legg inn en kommentar