Hva er fornuftig byutvikling?

Norske byer og storregioner vil i løpet av få år vil endres drastisk, skriver Marte Gehardsen. Byområdene som bygges i dag skal stå i mange generasjoner. Derfor må byplanlegging inkludere planer for god kvalitet på ny bygningsmasse, grønne lunger, gode skoler og barnehager. Og den må inkludere gode levekår for alle i byen, ikke bare de som har råd til å bosette seg i de mest attraktive områdene.

Dette klarer ikke markedet alene. Men det politiske ambisjons- og kompetansenivået i Norge er langt unna det som trengs for å nå de nødvendige målene. Aftenpostens kommentator Thomas Boe Hornburg oppsummerer utviklingen siden etterkrigstiden godt: Fra en stat som tok ansvar for helhetlig byutvikling, til dagens totalt fraværende helhetlige styring av de nye arenaene vi skal bo på.

Men en annen politikk er selvsagt mulig. Torshovbyen i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet er et velegnet eksempel. Utgangspunktet for byggingen var å legge forholdene til rette for at folk kunne bo der fra vugge til grav, med alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass




Et annet prinsipp var luft, lys og grønne lunger. Boligene ble bygget med svært høy standard for sin tid, og både gårdene og gårdsrommene var store. Dette var opprinnelig kommunale boliger, og det var et mål i seg selv at de ikke skulle være dyre. Vanlige arbeiderklassefamilier skulle ha råd til å bo der. Torshovs befolkning nyter fortsatt godt av den politiske satsingen på 20-tallet.

Området slik det fremsto på Harald Hals' bymodell.

Det er langt fra situasjonen her hjemme. Det er ikke politisk klima for å gripe inn i slike prosesser, har førsteamanuensis og byutviklingsforsker Per Gunnar Røe ved Universitetet i Oslo uttalt. Han beskriver kommunenes manglende grep om overordnede strategier og privatiseringen av byutviklingen som et tegn i tiden. Dette kan dessverre gi dårligere resultater. Gerhardsen trekker frem Tjuvholmen, som skulle være juvelen i Fjordby-kronen, men som ble solgt etter en anbudsrunde. For at prosjektet skulle bli lønnsomt nok måtte det bygges høyt, tett og eksklusivt, naturlig nok. Resultatet ble imidlertid at Oslo kommunes visjonære fraser om «god kontakt til sjøen, mangfoldig, allsidig, allmennhetens deltakelse, åpen, inkluderende og demokratisk» ble erstattet med «Tjuvholmen tiltrekker den kresne».

Kilde: Aftenposten