Seabased har utviklet et system, hvor aggregat er plassert på havbunnen, og forbundet med flytebøyer på overflaten. Bøyene «dupper» i vannskorpen og fanger opp bølgenes bevegelsesenergi - som de leder ned til aggregatet.
- Vi har lagt alle strategiske komponenter helt nede på sjøbunnen. Dette gjør at anlegget produserer litt mindre energi når bølgene blir veldig høye, men samtidig at det tåler langt mer. Det kan håndtere hundreårsbølgen og sterke påkjenninger fra kraftige havstrømmer, sier Billy Johansson, administrerende direktør i Seabased industry.
Det britiske selskapet Pelamis Wave Power gjorde også et forsøk på å starte bølgekraftverk for kommersiell drift, da det i 2008 startet et anlegg utenfor Portugals kyst, ved Agucadoura. Kraftverket besto av 150 meter lange, pølselignende rør i havoverflaten (se video i denne saken fra 2008). Prosjektet strandet på grunn av økonomiske problemer, men selve teknologien skal være videreutviklet.
- De teknologiutviklerene som har kommet lengst, har støtteordninger i hjemlandet som har hjulpet utviklingen av fornybar energi. Storbritannia er kanskje de som har satset sterkest og derfor kommet lengst. Norge ligger i motsatt ende av skalaen - helt i bunnen! Det snakkes mye om at Norge skal satse på fornybar energi, men i praksis er det bare olje som gjelder, sier Julius Espedal, daglig leder i Langlee Wave Power – et norsk gründerselskap hvor svenske investorer i dag eier majoriteten.
- Vi er positive til alle initiativ som kan bidra til å få ned karbonutslippene. Men bølgekraft og tidevann er kraftkilder vi allerede har vurdert - og som vi har droppet. De prosjektene Statkraft skal gå inn i må være kommersielt lønnsomme, og det er ikke disse med dagens priser, sier Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft.
Kilde: Aftenposten
Innlegg
Legg inn en kommentar