Siri Hoem, sivilarkitekt/antikvar, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, skriver at kulturminnene og bylandskapet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i Kommuneplan for Oslo 2013–30. Riksantikvarens illustrasjoner viser hvordan høyhus vil gripe inn i den historiske byen.
Murbyen manifesterer vår unge nasjon etter 1814, med institusjoner, bygårder, forretningspalasser, fabrikker og kirker. Etter tiår med saneringstrusler er leiegårdene med stukkfasader høyt verdsatt. Dette ble stadfestet ved kgl.res. til Oslo kommuneplan 1992, der murbyen tilskrives nasjonal verdi. Nå utfordres, ja, dels ignoreres, denne statlige føringen. I kommuneplanen hevdes det at byens kulturminner skal sikres, men plandokumentet innfrir ikke. Deler av murbyen er definert som utviklingsområder hvor byen skal vokse sterkest.
Dette skjer dels ved nybygg i inntil ti etasjer, og dels ved høydetillegg i strøksgatene, som Bygdøy allé og Bogstadveien. I et område langs Ring 1 tillates 14 etasjer. Dette gir dominerende bygninger, skygge og vind på bakkeplan, og utilbørlig press på kulturminnene. Med forventninger om økt byggehøyde stiger tomteprisene, vi vil få mer riving, nybygg og kulissebevaring.
Oslo tåler å vokse og utvikles, men ikke på bekostning av uerstattelige eksisterende kvaliteter. Sentrum må skjøttes som en historisk by med forsiktig fortetting som ivaretar dens attraktivitet som kultur- og handelssentrum for en voksende storbyregion. Oslos byggesone sett fra lufta er relativt glissen og grønn utenfor indre by. Vi kommer ikke utenom knutepunktfortetting og gradvis urbanisering i deler av det bynære villabeltet. Dette vil svi mindre for fellesskapet enn knusing av bykjernen.
Alle som jobber med byutvikling og bevaring, vet at kun juridiske bestemmelser og må-krav duger. Kommuneplanens behandling av kulturminner er full av tilsynelatende bevaringsvennlige retningslinjer uten juridisk status, tomme ord som beroliger uvante lesere. Utbygger vinner, kortsiktig gevinst for de få på bekostning av historiske miljøverdier som burde følge byen i århundrer.
Ca. 100 reguleringsplaner med bevaringsformål oppheves, inklusive bevaringsplanene for Homansbyen, Rodeløkka m.fl. Bevaringsformålet videreføres, men de stedstilpassede bestemmelsene bortfaller. Rammene for videre forvaltning er usikre.
Samlet representerer kommuneplanen svekket vern, økte høyder, sterkt endret bybilde og mindre medbestemmelse. Det er til å gråte over, men kjemp først! Si din mening, påvirk en politiker – tro ikke at alt som er godt, blir tatt vare på.
Les hele innlegget: osloby
15 Years of NYC’s High Line: A Closer Look at Its Impact on Urban Design
-
Two decades in the making and 15 years after its debut, let's trace the
High Line’s transformation and its impact on urban design.
The post 15 Years of N...
Legg inn en kommentar