Det er i og for seg lett å se motforestillingene, og den såkalte "Kongolandsbyen" har da også fått kritikk så det holder. Samtidig må jo
dagens kunstprosjekt ses i forhold til det som skjedde for hundre år siden, og utviklingen siden den gang må jo sies å ha vært positiv. Meningen med
prosjektet i dagens kontekst er selvsagt ikke å gjenskape en raritet, men å sette det siste hundre års utvikling i et ganske så illustrerende perspektiv.
Kongolandsbyen i Frognerparken var den gangen del av jubileumsutstillingen som markerte hundreårsjubiléet for Grunnloven. Som alle store utstillinger på den tiden hadde denne også den vanlige attraksjonen; en «negerlandsby» med et åttitalls afrikanere fra «Kongo» (i virkeligheten kom de fra Senegal). Fra mai til oktober 1914 bodde 80 afrikanere i 20 primitive hytter, bygget med siv og palmeblader. Innbyggerne hadde med seg «autentiske» redskaper og husgeråd, smykker, våpen og religiøse rekvisitter for å illustrere «livet i Afrika». Merkelig i dag, men åpenbart noe ganske annet i en tid før mediene kunne bringe levende bilder, fra alle deler av verden, inn i folks stuer.
Jubileumsutstillingen hadde 1,5 millioner besøkende, og bestod av 216 byggverk oppført for anledningen. På utstillingens siste dag var det hele 120 000 besøkende, noe som sier sitt om formatet.
Utstillingen ble holdt der hvor Vigelandsanlegget ligger i dag, på begge sider av en midtakse som også er aksen i skulpturparken. I aksen inngår broen over Frognerdammene, som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull og støpt i armert betongmed granittsingel. I motsetning til utstillingsbygningene ble den laget som en permanent konstruksjon for bruk etter utstillingsperioden. Men konstruksjonen viste seg senere å svikte, og i 1920-årene ble den erstattet av en ny og mer solid bro emd omtrent samme utseende, hvor skulpturer av Vigeland ble utplassert.
Kilde: Wikipedia
Innlegg
Legg inn en kommentar