Arkitektunnvikelse

Foto: Anne Kjersti Bentsen

Må det en bibliotekblogg til for å vekke en nødvendig arkitekturdebatt til live?

Arkitektnytts første nummer på nyåret har bibliotek som tema. Det er sjølsagt historisk. Men etter at tidsskriftet (nettutgaven) for to år siden på en balansert måte formidla debatten om det nye biblioteket i Vennesla, er det en skuffelse at det første og eneste temanummeret om bibliotek og arkitektur ikke følger opp med en større debatt om estetikk versus funksjonalitet. Hvis Vennesla nå blir stående som et ikon i det nasjonale og internasjonale arkitektmiljøet, kan vi få et tilbakeslag, sett fra bibliotekar- og brukerståsted. (Dette må ikke tolkes som kritikk mot bibliotekarene i Vennesla, som helt sikkert gjør en kjempejobb i de nye – og pene – lokalene).

På bibliotekhold har fleksibilitet blitt et ledende prinsipp gjennom de siste par tiåra. Mediebildet og menneskenes mønstre for interaksjon er i stadig forandring og biblioteklokalene må kunne tilpasse seg dette. Mange arkitekter har skjønt dette, i alle fall et stykke på vei, men slett ikke alle. Ingen har forsøkt å reise noen større offentlig debatt om det heller, heller ikke instanser på bibliotekhold.

Og for praktisk talt hvert nytt bibliotek vi besøker hører vi fra bibliotekarene at dialogen med arkitektene har vært for dårlig.
/../
Og på lederplass i Arkitektnytt rår idyllen og sjøltilfredsheten. Her likestilles “Nye Deichmans” fleksibilitet og dynamikk med Vennesla-bibliotekets skulpturelle tvang.

Les hele posten på seogsaa.wordpress.com