Vannkraften gjør Norge helgrønt

Norsk energiforsyning kan bli bærekraftig innen 2030, ifølge rapporten Det norske energisystemet mot 2030  (pdf). Løsningen er at politikerne gjør det de har sagt de skal gjøre.

- Vi sitter på den grønne gren i Norge. Vannkraften kan gi oss mer enn nok fornybar energi. I tillegg har vi fornybare ressurser som vi ikke har utnyttet ennå. Det er en unik situasjon i internasjonal sammenheng, sier Kjell Bendiksen, professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Institutt for energiteknikk.

Men vi har også blant verdens høyeste energiforbruk per innbygger, og bruker eksempelvis ti ganger mer energi enn en gjennomsnittlig inder, påpeker forskeren. Myndighetene har som mål at 67,5 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Det mener Bendiksen er lite ambisiøst, siden vi allerede har passert 65 prosent. Utfordringen er snarere å kutte det fossile energibruket betydelig.

I dag kommer over halvparten av energiforbruket vårt innenlands fra fornybar vannkraft. Ingen andre land har en så høy andel av fornybar energi. Til sammenlikning ligger snittet i EU-landene på kun 13 prosent, ifølge EU. Bendiksen understreker at utenriks skipsfart, luftfart og energiproduksjon på norsk sokkel holdes utenfor i rapporten.

I rapporten beskriver han fem konkrete tiltak som kan øke produksjonen av fornybar energi:

1. Utbygging av småkraftverk. De trenger ikke konsesjon for å bygges ut, og kan til sammen gi oss 7-10 TWh årlig.
2. Nødvendig oppgradering av gamle vannkraftverk. Dette gir anslagsvis 4-5 TWh økt produksjon.
3. Klimaendringer spiller, overraskende nok, på lag med norsk vannkraft. Mer nedbør gir mer vann i magasinene og dermed større kapasitet til kraftverket. Andre studier viser at dette vil utgjøre minimum 5 TWh årlig.
4. Samarbeidet med Sverige om grønne sertifikater. Ordningen, som støtter utvikling av alle former for fornybar energi, skal gi 13 TWh årlig til Norge innen 2020.
5. Fortsatt utvikling og satsing på bioenergi, varmepumper og solfangere. Myndighetene har som mål å få 14 TWh fra bioenergiproduksjon i 2020.

Selv med konservative anslag mener forskeren at disse tiltakene til sammen vil gi minst 40 TWh mer fornybar energi, det vil om lag 30 prosent mer enn det vi har i dag. Dermed kommer vi til å produsere mer bærekraftig energi enn vi bruker i 2030.

- Forbruket vårt kan reduseres med mellom 10 og 25 prosent fram mot 2030, avhengig av tiltak og befolkningsvekst. Potensialet er størst i bygninger, med overgang til passivhus, varmepumper og integrerte solfangere. De to siste tiltakene kan etter hvert dekke en betydelig andel av varmebehovet vårt.
Forutsetter handling

Bruken av fossil energi kan også mer enn halveres i 2030, ifølge forskeren. Det er i transportsektoren at potensialet er størst, ved omlegging til mer energieffektive biler, som foreslått i Nasjonal transportplan. Det gjelder ikke minst el-biler.

- Interessant nok er det teknologi og infrastruktur som begrenser utviklingen i transportsektoren, ikke tilgangen på fornybar energi. Norge vil i motsetning til de fleste andre land ha mer enn nok vannkraft og bioenergi til å fase ut fossil energi på veiene, sier han.

Kilde: UiO Energi